Ti minutter britisk favoritt-rock fra sommeren 1971

Til sommermåneder å være ble det gitt ut forholdsvis mange nye utgivelser på vinyl og kassett de tre månedene sommeren 1971. Majoriteten kom fra USA, men britiske godbiter finnes også på dagens nettbaserte oversikter. Her er et innlegg om og med tre låter fra tre av mine favorittartister fra London, rock-byen i musikk-landet sørvest for oss.

Først ut er bandet Supertramp, som ga ut sitt andre studioalbum Indelibly Stamped i juni 1971. Debutalbumet deres fra sommeren 1970 ble av kritikere betegnet som en flopp. Album nummer to ga heller ikke bandet særlig oppmerksomhet. Det hører med til historia at Supertramp etter Indelibly Stamped tok en tre års pause for samling i bånn, skriving av nye låter og restart med nye medlemmer.

Med tida har Indelibly Stamped havnet i samlinga til mange Supertramp-tilhengere. Blant annet meg. Låter fra albumet har blitt bedre og bedre etter hvert som jeg har lyttet til dem. Og favorittene har blitt balladen Rosie Had Everything Planned og låten under, Your Poppa Don’t Mind. Den ble skrevet av Rick Davies og Roger Hodgson, som var de eneste som «overlevde» den nevnte restarten tre år senere.

Teksten handler om en ung mann som prøver å tiltrekke seg oppmerksomheten til ei litt mer konservativ jente fra en finere familie. Han prøver å få henne til å utforske hans verden, skråsikker på at faren hennes ikke har noe i mot det. Og når jeg her skriver i nåtid, er det fordi låt-tekster er aktuelle til evig tid. Ikke sant? Her er Supertramp og Your Poppa Don’t Mind. Klikk og lytt.

Uriah Heep var allerede godt i gang med å etablere seg hos mange tilhengere da albumet Look At Yourself kom ut i juli 1971. Og jeg ble en av de svorne tilhengerne. Dette albumet ble deres første innafor topp 20 på salgslista her i landet. Der holdt platekjøperne det i tolv uker. Mens i Europas mest rockete land Finland ble Look At Yourself et nummer én-album. Som det eneste landet i Europa.

Albumet innholdt syv likbare låter. To av dem ble gitt ut som singelplater, men jeg har valgt en ikke-singel. Låten Love Machine ble skrevet av keyboardisten Ken Hensley, gitaristen Mick Box og vokalisten David Byron. Og som naturlig nok er de tre mest framtredende i lydbildet på låten. Teksten handler rett og slett om ei jente som beskrives som en «love machine» av han som gjør sitt beste for å henge med. På kanten? Neida.

Her er Uriah Heep med tre minutter og trettiåtte sekunder Love Machine. Den korteste låten og siste låt på albumet.

The Who sitt femte studioalbum Who’s Next kom ut i august 1971. Albumet ble svært så populært på begge sider av Atlanteren, og ble et nummer én-album i hjemlandet. Det hadde gått to år siden forrige album, en periode Pete Townsend hadde brukt til å skrive låter til en planlagt rock-opera. Operaen Lifehouse ble skrinlagt, og man valgte heller å gi ut noen av låtene på studioalbumet Who’s Next.

Fra det albumet har jeg valgt låten Behind Blue Eyes, som skulle være tema-låten i rock-operaen. Låten ble gitt ut som singelplate to måneder etter albumutgivelsen. Låten starter som en ballade. Og handler om presset hovedpersonen i teksten føler fra omgivelsene, og angsten som påføres. Med ei rockete avslutning som en bønn om hjelp.

Her er The Who og Behind Blue Eyes. Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilde fra bbc.com
Lyd fra YouTube

Facebook: KLIKK HER!

E-post:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet som ruller til høyre på skjermen på alle innlegg og på forsida. Legg inn e-postadressen din, og du får et varsel på e-post med link til nye innlegg som legges ut.