Mektige 80-tallslåter fra mektige Roy Orbison

Roy Orbison er i mine øyne mannen med popmusikkens mest særpregede, mektigste og mest kraftfulle stemme. Jeg innrømmer gjerne at jeg utover 60- og 70-tallet ikke fin-lyttet på musikken hans. Jeg fikk selvsagt med meg mange av låtene hans fra den tida fra radio og fra andre sine platesamlinger. Men, jeg måtte bli noen år eldre før interessen min våknet. Det skjedde på 80-tallet, og av en helt spesiell årsak.

Våren 1988 startet to av mine musikalske favoritter, George Harrison og Jeff Lynne supergruppa Traveling Wilburys etter en idé fra førstnevnte. Harrison inviterte Bob Dylan til å bli med, Lynne inviterte Roy Orbison inn i bandet. Og begge ville ha med Tom Petty. De to albumene til Wilbury-gjengen havnet fort i platesamlinga mi, og bandet ble mine største 80-tallsfavoritter.

Da bandet ble startet hadde karrieren til Roy Orbison nærmest gått i stå, og det visste Harrison og Lynne. Han hadde ikke hatt platesuksess siden 60-tallet, og han hadde ikke gitt ut musikk siden 1979. Sammen med de andre i bandet skrev han låtene på bandets første av to album, The Traveling Wilburys Vol. 1 som kom ut i oktober 1988. Der han selvsagt bidro med sin kraftfulle stemme på låtene.

Via Traveling Wilburys fikk jeg øynene skikkelig opp for Roy Orbison og hans musikk. Og da hans 22. soloalbum Mystery Girl kom ut i februar 1989, kjøpte jeg det. Albumet var hans første på ti år, og ble et internasjonalt nummer én-album. Det triste oppi det hele var at han selv ikke fikk oppleve suksessen. I desember 1988, to dager etter en solokonsert døde han brått av et hjerteinfarkt, 52 år gammel. To måneder før albumet kom ut.

Orbison fikk være med på å produsere ferdig albumet sammen med blant andre Jeff Lynne. Her har jeg valgt å ta med tre kjente låter fra albumet, og starter med hans første internasjonale topp ti-hit siden 60-tallet. Låten You Got It ble skrevet av ham selv, Jeff Lynne og Tom Petty. Suksessen med låten fikk han ikke oppleve, men han fikk fremført den på en konsert et par uker før han døde. Her er You Got It. Klikk og lytt.

Den enkle California Blue må også være med her. Balladen havnet på repertoaret til bandet jeg spilte i på slutten av 80-tallet, i avdelinga for rolige, behagelige låter. Også denne ble skrevet av ham selv, Tom Petty og Jeff Lynne, og også denne kom ut som singelplate fra albumet. Men uten samme suksess om låten over. Her er California Blue, en følsom, romantisk og typisk Roy Orbison-låt.

Fra det ovenfor nevnte Traveling Wilburys-albumet lurer jeg inn låten Not Alone Any More. Den ble skrevet hovedsaklig av Jeff Lynne spesielt tilpasset Roy Orbison sin kraftige men såre stemme. Orbison sa om låten at den passet perfekt inn i hans romantiske, følsomme stil. Og at teksten kunne ha handlet om ham selv. Her er Not Alone Any More, fra albumet The Traveling Wilburys Vol. 1. Som kom ut to måneder før Orbison gikk bort.

Jeg avslutter med min favorittlåt fra soloalbumet Mystery Girl, balladen A Love So Beautiful. Her kommer stemmen og ferdighetene til Roy Orbison til sin rett. Balladen ble skrevet av Roy Orbison og Jeff Lynne i kompaniskap. Teksten handler om et ungdommelig kjærlighetsforhold som kunne ha blitt til så mye mer. Men, «We let it slip away…».

Det skjer ikke ofte at en låt resulterer i både fuktig øyekrok og behagelige frysninger på ryggen. Samtidig. Her er A Love So Beautiful. Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia og norwegiancharts.com
Hovedbilde fra Wikipedia
Lyd fra YouTube / Roy Orbison / Traveling Wilburys Official

Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får e-post med direktelink når nye innlegg legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!