
På Moa i Grov ble bygdas nye samvirkelag tatt i bruk og åpnet denne høsten. Du ser det på bildet over, knipset av min pappa. Han hadde vært bestyrer i Astafjord Samvirkelag siden høsten 1955. Butikken lå fra starten i det nederste bygget til høyre for dagens Matkroken-butikk på Sjøvollen. Vi flyttet etter hvert inn i leiligheten over nybutikken, til det som for oss unger skulle bli en fin barndom på Moa. Mitt rom – som jeg en periode måtte dele med lillesøstera mi – lå bak vinduet til venstre over butikkvinduene.
Jeg var åtte år denne høsten, og lillesøstera mi var fem. Ingen av oss var opptatt av det som skjedde i de voksne sitt hverdagsliv. Mens i dag, som godt voksen er nysgjerrigheten min for det som skjedde i barndommen av store og små hendelser en helt annen. Kjenner du deg igjen i det? Som vanlig har jeg bladd i aviser og andre medier fra før i tida for å finne hendelser blant oss og rundt oss. Og som vanlig deler jeg det jeg fant med deg.
Byggevirksomhet her og der
Byggingen av det nye helsehuset på Moa var i full gang. Det samme var påbyggingen av skolen i Grov. Helsehuset skulle åpnes og høytidelig innvies senere den høsten. Mens skoletilbygget skulle tas i bruk høsten 1961. Som jeg skrev i innlegget om april 1960 ble nyskolen på Sandstrand overlevert den måneden. Etter finpuss og klargjøring ble skolen tatt i bruk fra skolestart 1960, med nye klasserom, skolekjøkken og sløydsal. Og med egen potethage utenfor.
Folk her og der
Jeg nevnte i innlegget om oktober 1960 at folketellingen i Norge, den første på ti år, var unnagjort da den måneden var omme. Resultatet av tellingen ble kunngjort 1. november. Folketallet i Norge var knappe 3.6 millioner mennesker. Av disse bodde litt mer enn 1.5 millioner av oss på landsbygda. Astafjord kommune strakte seg fra midt utpå Astafjorden i nord til fylkesgrensen mot Nordland i sør, mot Gratangen i øst og til og med Renså i vest. Kommunen hadde 1.182 innbyggere.

Fiskerinytt
De ukentlige notisene i Harstad Tidende om fjordfisket rundt oss fortalte at det på Grovfjorden og Astafjorden utenfor Tovik og Sandstrand var lite torsk å få. Det man tok opp ble brukt som kokfisk. Midt i måneden hadde man fått litt uer på garn. Mens en sildegarnbåt hadde fisket en kasse sild på Grovfjorden. Apropos fiske; ved Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad pågikk ferdiggjøringen av nybåten Othelius Nilsen for fullt. Båten skulle være klar til overlevering til Grovfjord-rederne like før nyttår.
Veinytt
På veianlegget Myklevoll-Helleren var planen å få ferdig veibiten mellom Opdal og Laberg denne høsten. Astafjord kommunestyre hadde vedtatt å forskuttere 20.000 fra neste års budsjett til anlegget. I Marskar, Åsen og Tortenvik protesterte beboerne mot endringer i planene som gjorde at veien gjennom bygdene skulle legges helt nede ved havet. Man ville ha veien lenger opp og nærmere gårdene slik de opprinnelige planene var. De folkevalgte i kommunestyret var enige med beboerne, og sånn ble det.
Veien over Veggfjellet lå ikke i Grovfjord, men var likevel viktig som korteste ferdselsåre for bil og buss til en by, selveste Narvik. Vegvesenet var i gang med utbedring av en strekning på tre kilometer i nærheten av Grovfjordkrysset. Man skulle sprenge ut fyllmasse som skulle gjennom steinknusere, og så ville grovfjordinger og andre kunne kjøre gjørmefritt i alle fall noen kilometer. Alle monner dro, såvidt det var.
Kommunalt nytt
Astafjord kommunestyre hadde møte tidlig i november. Flere saker ble behandlet. Blant annet gikk man inn for å støtte Troms Fylkes Dampskipsselskap sitt forslag om å sette inn en bilførende passasjerbåt – ei ferge – på ruta Harstad – Sørrollnes – Grovfjord. En annen sak i sammenheng med samferdsel var behandlingen av en søknad om erstatning fra en grunneier for avgitt grunn til utvidelsen av veien Grov-Stræte. Saken ble overlatt til formannskapet.
Kommunestyret bevilget penger til trykking og innbinding av ei slektsbok for gamle Ibestad kommune, som Astafjord var innlemmet i før fradelingen til egen kommune i 1926. Beløpet man bevilget var 1.000 kroner, et brukbart beløp i 1960. Man behandlet også en søknad fra Troms Husflidslag om støtte på 250 kroner, og vedtok å innvilge søknaden. Husflid var og er viktig.

Fruktnytt
Hver høst fikk Grovfjord og bygdene rundt oss besøk av fruktbåtene til helgelendingen Johan Hågensen, han kompisen til min pappa. Han og båtene hans har fått sitt eget innlegg her i bloggen. Torsdag 11. november fikk Tovik besøk av fruktbåten MK Taylor, eller eplebåten som den også ble kalt. Besøket ble annonsert i lokalavisa, der man lokket med ekstra rimelige epler i sortene Åkerø og Gravenstein. Samme kveld skulle båten på kveldsbesøk til Harstad.
Kveldsbesøk, fordi i den byen hadde Hågensen og mannskapet hans møtt ei utfordring tidligere denne måneden. Godt fortøyd til kai en morra dukket det nemlig opp en høflig politikonstabel som gjorde oppmerksom på salgsvedtektene for Harstad, som sa at det å drive handel fra kai ikke var tillatt i tida mellom kl 09.00 og kl 18.00. Hågensen endret rutinene, og oppfordret folk å bestille én eller flere kasser fin frukt til jul, for så å hente dem etter kl 18.00. Helgelendinger altså…
To minutter og fire sekunder musikk
Jeg avslutter dette innlegget med norsk musikk fra november 1960. Og da en melodi jeg husker fra radioen i stua i den tida. Oslo-jenta Inger Jacobsen ga ut sin første plate i 1941, men først i 1960 kom det store, kommersielle gjennombruddet. Frøken Johansen og jeg ble Norges mest solgte singelplate i fire uker denne høsten. Og en populær radiohit. Her er en dose musikk fra den gang da. Klikk og lytt.
Men du – som femti prosent helgelending, er jeg da halvgelending?
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no; Harstad Tidende, Fremover, Lofotposten og Nordlys
Bildekilder under bildene
Lyd fra YouTube
GJØR DET ENKELT – følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du kan lese nye innlegg på e-post når de legges ut.
Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.