Piggtrådmusikken og gladpop’en jeg hadde lyttet på siden musikkinteressen våknet, hadde fått konkurranse mot slutten av 60-tallet. Inn kom melodiøse låter med pompøse arrangementer levert av nye band og artister. Med tekster som handlet om kjærligheten på en annen og mer svulstig måte enn før. Årsaken til at dette falt i smak hos meg kunne komme av at jeg var konstant, håpløst forelsket i den tida.
Leeds-gutten Barry Ryan sin desperate, muligens håpløse kjærlighetserklæring til den uoppnåelige Eloise var den mest pompøse av dem alle vinteren 1969. Og ble en stor favoritt hos meg. Tjue år gamle Barry fikk nesten bare første- og andreplasser på internasjonale hit- og salgslister med sin Eloise.
Her i landet fikk låten ti uker på VG-lista som ei av landets ti mest solgte singelplater, og tolv uker på radiohitlista Ti i Skuddet. Der jeg kunne nyte den hele den vinteren. I dag kan jeg ikke gjøre noe med at jeg fortsatt får ståpels på de lodne armene mine sånn like før refrenget når jeg en svært sjelden gang lytter på den. Æresord.
Den dramatiske låten om Eloise ble forresten skrevet av Barry sin tvillingbror Paul Ryan. Som var låtskriver, plateprodusent og artist. Hva låten handler om er umulig å ikke få med seg. Her er Barry Ryan uten sin bror og sammen med Eloise. Klikk og lytt, og takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos musikalske.net, vglista og en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Tore Toresens Univers 