Da Dr. Hook & the Medicine Show ga ut låten «The Cover of Rolling Stone» i oktober 1972, sang de om at de hadde veldig lyst å komme på forsida av det kjente, amerikanske magasinet Rolling Stone. Bandet hadde slått gjennom i mars det året med «Sylvia’s Mother», som ble en stor hit. Og magasinet tok dem på ordet. Fem måneder etter ønske-sangen kom den crazy gjengen på forsida, som du ser på bildet over. Og her er låten som ga dem forsidedekning. Klikk og lytt mens du leser videre.
Ray Sawyer og flere fra New Jersey-bandet Chocolate Papers startet Dr. Hook & the Medicine Show i 1968. Med i bandet ble også bassisten Dennis Locorriere, som fort ble hovedvokalist i bandet. Da bandet skulle ha sin første jobb på en klubb i New Jersey, spurte klubbeieren hvilket bandnavn han skulle sette på plakaten i vinduet. En av gutta i bandet svarte kjapt: – Doctor hook and the medicine show, tonic for the soul! For ordens skyld; også i USA er tonic en leskedrikk.
I ettertid har alle trodd at Dr. Hook himself var Ray Sawyer, han med lappen foran det ene øyet. Men, gutta i humorgjengen var alltid klare på at Dr. Hook, det var bandbuss-sjåføren deres. Dr. Hook & the Medicine Show fokortet for øvrig bandnavnet til Dr. Hook i 1975. Men, jeg bruker kortversjonen herfra og ut, siden det sliter mindre på tastaturet mitt.
Det gikk tre år før Dr. Hook fikk gitt ut sitt første album, «Doctor Hook». Første låt på albumet var «Sylvia’s Mother». Den ble utgitt som singel året etter, i 1972, og ga bandet umiddelbar suksess. Låten havnet på førsteplass på listene i flere land i Europa, i Australia og i Sør-Afrika, mens i USA og i Norge nådde den «bare» opp til femteplass på henholdsvis Billboard og VG-lista.
«Sylvia’s Mother» er skrevet av Shel Silverstein, og er selvbiografisk. Han hadde vært forelsket i ei jente som het Sylvia en periode, men rotet det til. Teksten i låten forteller historien om det som skjedde etterpå. Shel Silverstein var en kjent forfatter av tegneserier og barnebøker, og en dyktig låtskriver. Han sto bak mange av låtene til Dr. Hook, og sto også mange hits med mange andre artister. Blant dem Johnny Cash og hans «A Boy Named Sue».
Det store internettet inneholder flere varianter av historien – og en YouTube-video – om møtet mellom bandmedlemmet Dennis Locorriere og den egentlige Sylvia mange år senere. Sikkert er det at låten er Dr. Hook sin mest kjente i ettertid, og er blitt en liten evergreen blant bandets tilhengere. Her kan du lytte på «Sylvia’s Mother», pluss fem andre låter jeg har plukket ut fra min smaksliste.
«Roland the Roadie and Gertrude the Groupie» tar jeg med bare fordi det er en artig låt, og jeg fordi liker den. Den kom ut i 1973, og rakk aldri opp på hitlistene noe sted i verden. Den kom ut på bandets tredje album «Belly Up», og handler rett og slett om roadien Roland som prøver å forføre groupien Gertrude. Han lykkes ikke særlig godt med det, fordi hun liker groups, og ikke roadier.
Med «Only Sixteen» fra 1975 fikk bandet oppmerksomhet fra en større del av publikum. Låten var kjent fra før, som en av Sam Cooke sine hits fra slutten av 50-tallet. Dr. Hook sin versjon er mer romantisk enn andre utgivelser, og det skulle vise seg å være lurt.
«Everybody’s Makin’ It Big But Me» ble aldri noen hit da den kom ut i 1975. Den handler om at alle de andre hadde suksess, og ikke nødvendigvis bare musikalsk. Elvis, Paul McCartney, Alice Cooper, Elton John og mange andre. Og den inneholder også en helt annerledes gitarsolo, som helt sikkert ikke lar seg gjenta akkurat sånn, noen gang. Klikk og lytt.
«Walk Right In» kom ut i 1977, og er den av bandets låter som lå lengst på VG-lista. Hele 16 uker ble det, men aldri på førsteplass. Låten er skrevet for leeenge siden og ble utgitt første gang med Cannon’s Jug Stompers i 1929. Jeg husker naturlig nok ikke den, men husker godt en annen versjon fra barndommen. Gruppa med det veldig selvforklarende navnet The Rooftop Singers ga den ut i 1963, i en voldsomt gitarbasert versjon. Den ligger på YouTube, hvis du vil lytte til den. Her er Dr. Hook sin versjon.
Utover 70-tallet endret Dr Hook på stilen, fra å være humorister til å bli litt mer discopop-musikere med tekster om kjærlighet og vidunderlighet. Jeg datt av lasset da det skjedde, men tar med denne her som et eksempel. «When You’re in Love with a Beautiful Woman» kom ut i 1979, og ga bandet sin siste førsteplass i Storbritannia. Artig låt om utfordringen med at andre har like lyst på dama di som du selv har.
Grunnleggeren Ray Sawyer forlot Dr. Hook i 1983, for å satse på en solokarriere. Etter det ga ikke bandet ut flere plater. Bandet la inn årene i 1985, etter å ha gitt ut 12 studio- og livealbum, pluss rundt 30 singleplater. De kunne nyte en enorm suksess i karrieren, med mange bestselgere verden over. Ray Sawyer gikk bort nyttårsaften 2018.
Dennis Locorriere har gitt ut flere album under navn med Dr. Hook inkludert, hyllest-album og jubileums-album. Han startet en turné etter nyttår 2019 for å feire bandets 50-årsjubileum, men den ble stoppet etter kort tid på grunn av at han ble syk.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilder fra fineartamerica.com/youtube.com
Lyd fra YouTube
Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!
Tore Toresens Univers 