På det alderspregede bildet over fra Harstad Tidende ser vi Aud Kristoffersen, Edel Korneliussen, Bjørg Balteskard og Eva Nystad på trappa til avishuset i Storgata 15. I mai hadde de fire hatt pengeinnsamling i Grovfjord til hjemmet på Trastad i Kvæfjord. De tok en ekstratur til Harstad for å få hjelp fra den nevnte avisa med å videreformidle de 81 kronene de hadde samlet inn. Og ble belønnet med bilde i avisa. I dagens pengeverdi tilsvarer det innsamlede beløp rundt 1.300 kroner, sier Norges Bank sin priskalkulator.
Våren hadde kommet til Grovfjord og bygdene jeg skriver om da vi gikk inn i mai måned dette året. Med sol, sør-øst bris og brukbare temperaturer. Det bekreftet lokalavisa fra byen ved Vågsfjorden. Her har jeg igjen tatt i bruk den avisa og andre aviser fra arkivene til Nasjonalbiblioteket, pluss andre kilder, for å finne hendelser fra livet i Astafjord kommune og nabobygdene vest for oss. Hendelser som skulle vise seg å være preget av utfordringer. Uansett – det jeg fant deler jeg som alltid med deg.
Fire ekstra fridager
Det kunne vi skoleelever nyte godt av denne måneden. Arbeidernes dag, Kristi Himmelfartsdag, grunnlovsdagen og 2. pinsedag. Jeg er ikke helt sikker på om den fortsatt åtte år unge meg og mine jevnaldrende hadde lært hva meningen var bak alle disse ekstra fridagene i mai 1961. De voksne hadde sagt at to av fridagene var minst like hellige som søndagene var i den tida. Mens på 17. mai kunne vi spise is, være med på leker, gå i tog og vifte med flagg og rope hurra. Og det gjorde vi.
Mer om været
Når folk møtes og trenger en samtalestarter, prater man gjerne langt og lenge om været. Med fare for å gå i den fella, bare nevner jeg her at mai-været i regionen utviklet seg til å bli det typiske vi som har levd ei stund kjenner for de fleste mai-månedene vi har opplevd. Etter sol, finvær og tosifrede antall grader kom våtere vær med seks-syv grader. Også på 17. mai, der det i lokalavisa ble fortalt om en formiddag med pøsende regn. Mot slutten av måneden ble været bedre igjen, men fortsatt kjølig.
Litt av hvert
Fra Sandstrand ble det meldt at planene om oppstart av en forsøks-klasse ved skolen der ville bli lagt vekk. Lærerinnen, fru Myklevoll som avisa kalte henne, hadde året før tatt initiativ til å få i gang et samarbeid med distriktslegen, distriktstannlegen og bygdas husmorlag med formål å bedre tannhelsen blant skolebarna. Meningen var å invitere foreninger til å være med på å støtte prosjektet, i første omgang husmorlaget. Men, siden husmorlaget hadde forholdt seg tause og distriktstannlegen var i ferd med å forlate kommunen ble planene lagt vekk.
Fra samme skole ble uttrykt frykt for dårlig vannkvalitet. Man hadde oppdaget at det gjennom vinteren hadde blitt kastet avfall og døde dyr på isen på Blåfjellvannet, drikkevannskilden til Sandstrand skole. Skånland kommune sitt helseråd fikk i oppdrag å ta saken videre. Mens i nabokommunen Astafjord hadde mangelen på høy vært prekær i begynnelsen av måneden. Mer enn 20 tonn høy hadde blitt fraktet til bygdene øst og vest for fjellene i kommunen med båt fra Trøndelag. Tidligere år kunne dyrene sendes ut og opp i naturen på denne tida, men i 1961 lå snøen fortsatt dyp.
Snøras
Første lørdag i måneden gikk det et stort snøras i Segelfjellet ovenfor Bakkejord ved Saltvatnet. Fjellet med den rundt 1.100 meter høye Segeltind. Raset hadde en bredde på rundt 700 meter, og tok med seg 4-500 dekar bjørkeskog ned i dalen ovenfor bygda. Store verdier gikk tapt for skogeierne. Blant dem var Sverre Holand som fikk ødelagt en skogteig på 220 dekar, og som led et merkbart tap. Heldigvis gikk raset i utmarka, noe som hindret ødeleggelsene i å bli enda større.
Raset startet nær toppen av fjellet, og snømengdene pakket seg sammen nede i dalen i rundt 20 meters dybde. Folket på Bakkejord var forberedt på at det kunne gå et snøras fra fjellet denne våren. Dette fordi snøen lå i rundt to meters dybde i den bratte, delvis isbelagte fjellsida. Raset rammet ikke dyrket mark, men en kjørevei opp til skogen ble ødelagt. Segelelva, som renner ned gjennom dalen ble heldigvis ikke blokkert siden den tjukke isen på elva holdt stand.
Kommunesammenslåing?
Jada, jeg har skrevet mye om temaet tidligere, både i det vide og det brede. Og her kommer mer. Allerede i 1961 visste mange i Astafjord at det gikk mot tvangsekteskap med Skånland kommune, og mye om hva det kunne komme til å føre med seg. Schei-komitéen som sto for granskingen av alle Norges kommuner, hadde lagt frem sin innstilling og presentert den for media. Om vår kommune mente komitéen at det å slå oss sammen med Skånland ville være naturlig.
Kommunegrensen gikk i den tida fra havs til fjells mellom Renså og Tovik. Komitéen mente at grensen var unaturlig blant annet siden Astafjord-bygdene på vestsida av fjellene hadde delvis skolesamarbeid med Skånland med elever på Sandstrand skole. Komitéen mente også at arbeidet med vei mellom Helleren og Renså måtte forseres for bedre forbindelse mellom bygdene, og enklere vei til Harstad for folket i Grovfjord. Noe kommunestyrene i Astafjord og Skånland stilte seg bak. Veibehovet, altså.
I Skånland kommunestyre mente man – enstemmig – at det ville være direkte uheldig å slå sammen de to kommunene før veien til Grov var ferdig. Dette måtte være en absolutt forutsetning. En annen forutsetning måtte være at Evenskjer skulle være kommunesenteret. Astafjord kommunestyre var også mot sammenslåing, men ikke enstemmig. Derfra ble det hevdet at et kommunesenter burde ligge på et mer geografisk naturlig sted enn Evenskjer. Og at slik veiforbindelsen var i 1961 ville Grovfjord bli satt langt tilbake i tid.
Ufremkommelighet
Tidlig i måneden fortalte avisene om at skolebussen i Grovfjord måtte kutte ut noen kilometer av sin daglige rute, fordi veiene var så dårlige at bussen ikke kom frem. Mens over Veggfjellet var riksveien sperret. Det førte til innstilte buss- og godsruter fra Grov til Narvik, med blant annet manglende muligheter for levering av melk fra Grovfjord til Ofoten Meieri i nevnte by. Derfor måtte all melk fraktes til dampskipskaia i Grov for videresending med båt til Harstad Meieri.
Også flere andre veier i distriktet rundt oss var stengte i mai på grunn av teleløsning. To dager etter grunnlovsdagen meldte avisa fra Narvik at alle bygdeveiene i Astafjord kommune var stengt. Det samme var veien fra Grov til fylkesgrensen ved Holmvann. Litt galgenhumor må til i gal(gen)skapen. Derfor tar jeg med at på drosjeholdeplassen midt i Narvik sentrum kjørte to drosjebiler seg såpass fast i gjørma at begge måtte ha hjelp av kranbil for å fortsette sin daglige gjerning.
Mangel på fagfolk
Både ved Grovfjord Mek. Verksted og E. M. Hansens Slip & Båtbyggeri var det fullt kjør denne våren. Men, begge bedriftene manglet folk med henholdsvis verksted- og båtbyggerbransjen som fag. Noe som hemmet både mengden av oppdrag og hvilken type oppdrag man kunne ta på seg. Båtbyggeriet hadde 14 mann ansatt. Disse var fullt opptatt med ishavsskuter og små og store fiskefartøy som lå på slippen eller ved kai for utvendig vårpuss eller innvendig overhaling.
Lysing til ekteskap
Jeg avslutter dette innlegget med ei langt mer trivelig melding enn hendelsene ovenfor. På selveste 18. mai kunne lokalavisene fortelle at det ble lyst til ekteskap mellom hjemmeværende frøken Gudrun fra Stræte og fiskeren Fredrik fra Grov. Og mellom husbestyrerinne frøken Margot og handelsbestyrer Trygve, begge fra Grov. Når skulle bryllupene stå? Det sa ikke avisene noe som helst om i denne måneden.
Siden jeg kjente det sistnevnte paret svært så godt, passer det å ta med litt musikk de to likte for 65 år siden i skrivende stund. Den 14 år gamle italieneren Robertino og hans «O Sole Mio» var denne våren svært så populær i Norge. Også hjemme i stua vår. Han ble lyttet til med andektighet blant annet fra Ønskekonserten. Og også jeg fikk behagelige frysninger på ryggen da Robertino satte i gang. Og ville fryktelig gjerne kunne synge som ham. Men, jeg valgte med årene en helt annen stil. Sånn kan det gå.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende/Fremover/Nordlys/Lofotposten), og digitaltmuseum.no
Bildekilder under bildene
Lyd fra YouTube
Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.