Ungdomsjuryene i Ti i Skuddet likte pop-balladen våren 1968

Låten i dette innlegget krøp rett inn i min romantiske musikksmak, konstant forelsket realskoleelev som jeg var i den tida. Og sitter såpass godt fast at jeg fort kan finne på å gå rundt og nynne på den. Den kom ut i 1968 fra London-bandet Honeybus som fikk bare denne ene internasjonale hitlåten. Og ble såkalte one hit wonders, begrepet som mangler en norsk variant. Vi klarer oss godt uten.

Låten til Honeybus var I Can’t Let Maggie Go som ble aller mest populær hjemme i Storbritannia, der den ble en radiohit. Låten lå på hitlista i to måneder, noe som var svært uvanlig i landet som hele tida bugnet av ny musikk og nye artister. Her i Norge fikk den seks uker i Ti i Skuddet, to av dem på førsteplass. Stemt inn på første forsøk av ungdomsjuryene i Bergen og Trondheim. Salgsmessig sett rakk den aldri innafor topp ti på VG-lista, der de mest solgte singelplatene i Norge var å finne til enhver tid.

Honeybus fikk en kort karriere, fordelt på årene 1967-1969 og 1971-1973. Og rakk å gi ut to studioalbum og ni singelplater. Honeybus beskrives i dag som et band som fikk betydelig popularitet i hjemlandet. Musikken deres og bandet sitt lydbilde ble sammenlignet med musikken til The Beatles etter 1965, da de forlot den ungdommelige beat-musikken til fordel for mer eksperimentell, moden pop og rock.

Fra våren 1968 – her er Honeybus og låten I Can’t Let Maggie Go. «She flies like a bird in the sky, and I wish that she was mine». Kan det synges mer lengselsfullt romantisk?
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org, norwegiancharts og musikalske.net
Lyd fra YouTube

Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!