I gamle dager, før i tida, ble vintersport avviklet på lørdager og søndager. For eksempel i 1963, som dette innlegget handler om. Idéen til innlegget kom etter at jeg leste innlegg to blad Svein hadde lagt ut med resultater fra klubbrenn og skoleskirenn fra det året på ei Facebook-side om gamle dager i hjembygda vår. Når sånt kommer meg for øye, begynner hjernen å jobbe helt av seg selv. Og da oppstår det blogginnlegg som dette, kan du vel skjønne.
I gamle dager, før i tida, hadde sikkert idrettsutøvere en jobb å passe ved siden av idretten sin. Jeg antar at det var helt uaktuelt for Knut Johannesen, Tormod Knudsen eller Fred Anton Maier å ta helt fri fra jobbene sine for å behage radiolytterne på en torsdag. Og Ingrid Wigernæs og Harald Grønningen hadde sikkert hver sin gård med mange dyr å passe. Mens Reidar Hjermstad og Gjermund Eggen kanskje var skogsarbeidere. Det var muligens helt sikkert sånn.
Slik jeg husker datidas vintersport var arrangementene begrenset til Norgesmesterskap og verdensmesterskap, og OL hvert fjerde år. Verdenscupen kom ikke før tjue år senere. Etter sesongen reiste kjente løpere rundt i landet vårt og begeistret lokale entusiaster, og for å konkurrere med lokale helter. Og i tillegg ble det arrangert renn for lokale og regionale løpere. Men sjelden på en torsdag.
Vinteren 1963 var jeg ti og et halvt år. Radioen i stua sto på mens de mest interessante konkurransene pågikk, med pappa og meg som ivrige lyttere. Takket være det store, kloke internettet kan man i dag finne resultatlister fra alle konkurransene denne vinteren. Lister som forteller om suverene norske langrennsløpere. Som i dag. Og at norsk skøytesport var på vei tilbake etter en nedgangsperiode. Som i dag. Den gangen med Knut Johannesen, Nils Aaness, Per Ivar Moe og gjengen i spissen. Men ikke på torsdager.
Derimot var torsdagene i mars 1963 travle for de sporty ungene og ungdommene i bygda. Med klubbmesterskap på ski i Grov IL, arrangert i løpet av tre uker. Med langrenn 13. mars – en onsdag, storslalåm torsdag 21., og hopp torsdag 28. mars. Og klubbmesterskap på skøyter torsdag 11. april. I tillegg ble det arrangert skøyteløp og skoleskirenn for elevene fra de tre skolene i Grovfjord, henholdsvis 9. og 15. mars. Travle uker for de unge, altså.
Resultatlistene fra skolekonkurransene kom på trykk i Harstad Tidende noen dager senere. Overskrifta til innlegget ser du ovenfor. Min framtidige arbeidsgiver hadde brukt nesten ei halv side på resultatene, og fått med samtlige deltakere. Jenter og gutter fra og med fjerde klassetrinn til og med framhaldsskolen. Og jeg husker dagen godt. Av årsaker du kan lese om under her.
Ski-pyse!
Da jeg var syv år hadde jeg et uhell på ski i en nedoverbakke på Sjøvollen i Grov. Muligens en torsdag. Høyreskia ville ikke følge samme retning som meg, rett fram, og skar brått ut til høyre. Så brått at det hele endte på sofaen i stua i noen dager med vrikket fot. Og med bandasje antakelig påmontert av kyndige hender fra bygdas medisinske guru, ho Astrid. Der tilbragte jeg noen dager til jeg hinket den korte veien ned til skolen.
Den hendelsen må ha gjort meg til ei pyse. Jeg turte ikke lenger hoppe på ski, bare i den svakt skrånende bakken på Jupviksletta. Jeg turte ikke sette utfor Gloen der to av mine jevnaldrende kamerater kastet seg utfor uten hemninger. For å si det sånn. Og også utforbakker i langrennsløyper var slitsomme i mitt hode, spesielt når noen sto og ventet på meg med ei stoppeklokke i handa. Derimot hadde jeg ingen problemer med korte og lange koseturer. Spesielt fra hytta ved Skoddebergvatnet. Opp i høyden til turmål både her og der. Humper og høyder og vann. Og til Kjølen.
Resultatlister lyver ikke
Listene til de to Svein’ene forteller sannheten. Var vi syv deltakere i min klasse i langrenn ble jeg alltid nummer seks. Var vi tre kom jeg sist. I nedoverbakke-skiidrett kom jeg sist. Som regel etter et par heftige fall. På rumpa. Sjelden på trynet. Resultatlista fra skoleskirennet i 1963 viser at jeg kom nest sist i mål av ni deltakere i min klasse i storslalåmrennet. Han som kom bak meg datt sikkert flere ganger enn meg. I langrenn kom jeg fjerde sist av de samme ni. Skøyter? Det var ikke var min idrett.
Han Roar, derimot, var en ræser på skøyter. Han vant alltid, og hadde alltid best tid av de yngste. Den vinteren, ennå ikke fylt elleve, var han best av samtlige på langdistansen under klubbmesterskapet. På sprintdistansen hadde han bare fire 14-15-åringer foran seg. Dyktig skihopper var han også, han og Arild. Klubbmesterskapet i hopp gikk på Reite, med meg som tilskuer ved hoppkanten. Ni dristige unggutter satte utfor. Terje og Karl-Martin hoppet suverent lengst, med henholdsvis 19,5 og 19 meter.
Bildene øverst knipset jeg temmelig nøyaktig 15 år etter 1963, i mars 1978. Min bror Jørn og jeg la ut på en impulstur til fots på skaren opp mot toppen av Myklevollkollen. Midt i bildet til venstre ligger området der jeg vrikket foten som syvåring. Midt i det midterste bildet ligger Gloen, der slalåmrenn gikk med knall og fall. Og til venstre nedenfor Gloen lå hoppbakken Reite. Midt i bildet til høyre ligger området der langrennene ble arrangert. Med start der kirka ligger i dag.
Best på sommerføre
Opp gjennom årene ble sommerføret mitt favorittføre. Med fotball på Øyrspira. Med lengdehopp og 60 meter sprint på samme sted, og på skoleplassen. Hvem som etter hvert slo min supertid på 60-meter vet jeg ikke. Husker heller ikke lenger hva tida lød på. Fotball ble forresten min idrett, etter hvert med bedriftsfotball fra 1976 til 2010 utendørs og innendørs i Harstad. Med avsluttet karriere ved fylte 58 på grunn av slitne ankler. Skryter jeg? Jada. Uten skrupler.
Rett skal være riktig
Norgesmesterskapet på ski ble i 1963 arrangert på tre forskjellige steder på Sør- og Østlandet i uka 16. til 24. februar. Og tremila for menn gikk på en torsdag. Den eneste torsdagen i den uka. Harald Grønningen vant tremila, som han vant femmila søndagen før. Han hadde sikkert tatt fri den uka. Helt sikkert.
Takk til Svein Bertin og Svein Arild for indirekte inspirasjon til dette innlegget. Og takk til deg som leste helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og no.wikipedia.org
Følg eller lik denne hjemmesida på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne hjemmesida på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Tore Toresens Univers 