Født og bittelitt oppvokst i et lite, veiløst fiskevær på Finnmarkskysten et sted. Det er meg, det. Kom til verden litt for tidlig og litt for liten. Men, det ble folk av meg også. Allerede som treåring bestemte jeg meg for å flytte fra fiskeværet. Jeg tok med meg min nokså nyfødte lillesøster, mora mi og pappaen min ombord på lokalbåten til Havøysund. Tok hurtigruta til Harstad, og lokalbåten derfra til Grovfjord. Dit kom vi høsten 1955. Søstera mi var litt mer enn tre måneder, og jeg var litt mer enn tre år.
Om jeg husker flyttingen og etableringen i ny bygd og nye grønne, frodige omgivelser? Ikke noe som helst i det hele tatt overhodet. Da året 1957 dukket opp på kalenderen var det bare et halvt år og et par uker igjen til jeg fylte fem. De lærde påstår at man ikke husker særlig mye de første seks årene i livet. Likevel har jeg gjort et forsøk på å skrive et innlegg om 1957. Om hendelser blant oss i den nye hjembygda. Med nødvendig hjelp fra lokalavisa fra Harstad som skrev ivrig fra bygda vår på 50-tallet.
Pappa hadde fått jobb som bestyrer på bygdas samvirkelag, som i 1957 het Astafjord Samvirkelag. Og som holdt til i bygget med søyler under ned mot fjæra på bildet over, med datidas Grovfjord Mek. Verksted bak. De første dagene i bygda bodde vi hos familien Bertheussen i Gården, huset helt til høyre på bildet. Der bodde vi mens vi ventet på at det lille murhuset på Hågen skulle bli ledig.
På bildet ser du utsikten fra huset vi bodde i den første tida i Grov. For de uinnvidde; mot Sjøvollen til venstre, Bakkan der bak, og litt av Gården til høyre. Nøyaktig hvor lenge vi bodde i murhuset vet ikke vi to som er igjen. Bare at vi fortsatt bodde der våren 1957. Uansett, her er mine ord noen og seksti år senere om andre ting som skjedde det året jeg fylte fem. I den nye hjembygda vår, Grovfjord i Astafjord kommune.
Konfirmasjon
Jeg starter med det kirkelige. Søndag 16. juni 1957 skulle ti jenter og åtte gutter stå for presten i skolekapellet i Grov for konfirmasjon. Skolekretsene Saltvann og Laberg var store, og hele ti konfirmanter kom fra Bakkejord, Kåvan, Åsen, Marskar, Helleren og Saltvann. Ei jente kom fra Stræte, ei jente og to gutter kom fra Hilleshamn. Ei jente kom fra Balteskard, og tre konfirmanter kom fra Grov.
Næringslivet
Hansen Slip & Båtbyggeri som bedriften het i 1957, kunne denne våren fortelle til avisa at man hadde godt med arbeid. To båter på slippen, og bilferga Solfrid ventende ved kai klar for reparasjoner. Elleve mann var i full jobb inkludert de ansatte i snekkerfabrikken. Årsaken til oppdragsmengden kunne være annonsen under, som bedriften hadde på trykk jevnlig i Harstad Tidende. Legg merke til telefonnummeret.
Kommunesammenslåing?
Den før omtalte Schei-komitéen hadde allerede kommet med forslag til hvilke kommuner som burde slås sammen fra 1. januar 1964, og mente at Astafjord og Skånland burde bli én kommune. I Astafjord fikk fire stødige personer i oppdrag sammen med formannskapet å finne fordeler og ulemper med ei eventuell sammenslåing. De fire var Viggo Tande, Sverre Riise, Lars Rørelv og Tormod Krokmyrdal.
Astafjord sin ordfører Peder Ellefsen uttalte til lokalavisa at det i Grovfjord var stemning mot sammenslåing, basert på geografiske og andre praktiske forhold. Kommunen hadde hatt stor fremgang siden Astafjord ble skilt fra Ibestad i 1926. Og hadde neppe fått til så mye hvis ikke den skilsmissen hadde blitt gjennomført. Før ei eventuell sammenslåing måtte kommunikasjonene bedres, med vei til Renså og bru over Straumen. Sa den stødige ordføreren.
Apropos vei
Den tre kilometer lange veien mellom Grov og Stræte var i slutten av mars farbar for fotgjengere. Man hadde fått sysselsettings-midler som ga arbeid for to lag på tolv mann, og farta på byggingen var god. Det sa oppsynsmann Olav Markussen til lokalavisa. Veien besto for det meste av skjæringer i fjell. På Stræte bodde rundt 60 mennesker med telefon, strøm og egen skole. Men, tre familier hadde allerede flyttet ut av bygda. Sannsynligvis på grunn av manglende veiforbindelse og skredfare.
Ny skole
I begynnelsen av september 1957 ble nye Saltvann skole tatt i bruk, med 64 elever fra Saltvann og Laberg skolekretser. Grunnarbeidene startet i mai 1956, og byggingen startet den sommeren. Astafjord kommune sto selv for byggingen, med Julin Berglund og Hans Ursin som byggeledere. Det sa byggekomitéens leder Sverre Riise til lokalavisa. Skolen hadde kostet en kvart million kroner, eller 250.000 for å si det sånn. Omlag 4,2 millioner kroner i dagens pengeverdi, sier norges-bank.no.
Skolen ville nå bli fire-delt mot tidligere to-delt. Innredningen av skolen ble utført vinteren 1957. Med nødvendig antall klasserom, sløydsal, materialrom, toaletter, dusj og andre påkrevde fasiliteter. Bruken av utendørs-arealet var nøye planlagt, med blant annet en håndballbane på 20 x 50 meter. En håndballbane der jeg med årene var med på å spille flere fotballkamper.
Kraftstasjon og bru
Der den nye kraftstasjonen på Helleren var under bygging jobbet man i september døgnet rundt med å legge til rette for å lede elva inn i rør. Siden 22. mai var mange tusen kubikk masse tatt ut, og fundamentene for 180 meter rørgate var støpt. Så skulle en demning bygges i nord-enden av Saltvatnet. Og ikke nok med det. Senere i måneden skulle forskaling settes opp for bygging av selve kraftstasjonen. Arbeidet hadde gått meget raskt, sa byggeleder Paul Svendsen.
Massene som ble tatt ut var brukt til ei stor fylling der veien fra Myklevoll til Helleren skulle møte veien fra Grov til Veggfjellet. Man var også i gang med bygging av ei betongbru over det lukkede utløpet fra kraftstasjonen. Og 18. desember i 1957 ble mønsåskransen heist på den nye kraftstasjonen til Vågsfjord kraftselskap. Bygningen hadde 200 kvadratmeter grunnflate, og høyde som et tre etasjers hus. Hele jobben hadde gått hurtig og greit, og de rundt 60 arbeiderne kunne ta en fortjent juleferie.
Det nye murbygget skulle stå og herde ei tid. Så skulle man gjøre ferdig det øvrige før montering av maskineriet kom i gang i løpet av februar 1958. Utbetaling av lønninger hadde skjedd ukentlig, med en ukentlig totalsum på omlag 10.000 kroner. Det vil si knapt 170 kroner i snitt pr mann. Bildet over fra DigitaltMuseum er fra arbeidet våren 1957. Oldertinden skimtes øverst i bildet. Lokalavisa brukte for øvrig navnet Hellern, mens det på gamle kart står Hellaren. Kjært barn har mange navn.
Takk, Grovfjord
Det var helt sikkert spennende for en treåring å flytte fra vante til nye omgivelser. Fra det lille, røde huset og fiskebruket med butikk og postkontor der pappa jobbet. Fra sjefen til pappa – han jeg kalte fru Hansen – og familien hans. Fra den litt nakne kystnaturen midt mellom Hammerfest og Havøysund, til det grønne, frodige og ganske mye mer folkerike Grovfjord. Det må ha vært en stor overgang for en treåring. Den nye hjembygda ga oss unger en fin, trygg og god oppvekst. Vi er evig takknemlige.
Jeg avslutter dette innlegget med en sang pappa pleide å spille og synge for oss unger da vi var små. Også i 1957. Her er Alf Prøysen og hans egen Marte og Baldrian. Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende
Bilder fra eget arkiv
Klikk på linken og les om det året jeg fylte fire:
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 