Det er slett ikke verst i en alder av fire år å legge ut på frierferd til ei ubeskrivelig søt jente. For så å gå ned på kne foran henne med en bukett røde roser. Og så bli tatt i ørene av jentas mor, som dro frieren opp på beina og kastet ham ned trappa. Mens jenta sto og lo på øverste trappetrinn. Noe som førte til at hjertet hans brast og han fikk hjertesår, et voldsomt hjertesår. Mens han lå nedenfor trappa og bestemte seg for at neste frieri skulle foregå skriftlig.
Han var tidlig ute, Eivind Løberg, i det brutale frieriet som den femti år gamle sangen «Ratiti» handler om. Jeg var muligens litt mindre moden enn ham da jeg var fire, for jenter og frieri var ikke det jeg drev mest med i den alderen. Sammen med søstera mi og foreldrene mine hadde jeg flyttet til et nytt sted året før jeg ble fire. Og hadde mer enn nok med å bli kjent med den nye hjembygda Grovfjord, og dem jeg skulle vokse opp sammen med.
I dag lurer jeg på om det skjedde muntlige eller skriftlige frierier, eller andre spennende ting, rundt oss den sommeren jeg fylte fire. Jeg husker selvsagt ikke noe som helst fra den tida der. Og har heller ingen rundt meg lenger som kan fortelle i detalj om det skjedde noe som helst i bygda i juli 1956. Så da søker jeg hjelp i gamle bilder, lokalaviser og andre oppegående, pålitelige medier. Og sånt blir det blogginnlegg av, kan du vel skjønne.
Ekteskap og sånt
Nesten daglig ble det i avisene lyst til ekteskap i regionen rundt oss i juli 1956. Og på den tida var yrkestitler viktige å få med i kunngjøringene, må vite. For eksempel skulle en dansk tannlege gifte seg med en tannlegeassistent, en styrmann skulle gifte seg med ei frøken. Mens en sersjant skulle gifte seg med ei butikkdame, og en telegrafist med ei kontordame. I regionen rundt oss, altså.
Om noen i bygda vår skulle gifte seg i juli sa ikke media noe om. Men det hadde da skjedd frierier som førte til at det i juli ble lyst til ekteskap. Og jenter fra Stræte var populære, må vite. Ei ung dame derfra skulle gifte seg med en arbeider fra samme bygd. Mens det også ble lyst til ekteskap mellom en annen ung dame fra Stræte og en snekker fra Grov. Et tredje par giftet seg utafor bygda, og bosatte seg i Øra. Om de ble gift i den måneden sa media ikke noe om i juli. Vi bare sier det sånn.
Hos oss
Nest siste tirsdag i juli kunne heldige folk i bygda se Grovfjord fra lufta. Et sportsfly fra Norrønafly landet ved dampskipskaia for å ta med passasjerer på en flytur over fjorden fra innerst til ytterst. Tre passasjerer fikk være med på hver flyvning, som varte i cirka 12 minutter. Turen hadde egentlig som formål å ta bilder av bygda fra lufta, til bruk på prospektkort. Så da vet vi at prospektkort fra bygda fra midt på 50-tallet kan være fotografert 24. juli 1956.
Sommeren 1956, vi får late som om at det var i juli, spilte et lag fra Grov IL for aller første gang en fotballkamp mot et utenbygds lag. Kampen gikk på Rensåhøgda, og motstander var et lag fra Sørgårdene. Sannsynligvis spillere fra laget Sandstrand/Tovik, som hadde fotballferie fra en lokal serie med syv andre lag fra Skånland og Evenes involvert. De unge Grov-gutta tapte 0-4, men tok hevn i neste kamp, og vant 1-0. Hvordan hevnen ble utført sier kildene ikke noe om.
I Grovfjord byttet to tomter eiere i juli, til husbygging. Den ene i Tande-svingen på Moa og den andre ved Saltvann. Førstnevnte ble solgt for 500 kroner, sistnevnte for 350 kroner. I juli besøkte en amerikansk næringslivsekspert Grovfjord under en rundreise i regionen. Han skulle på oppdrag fra Utbyggingsfondet for Nord-Norge skaffe dem et innblikk i bedrifters kapasitet og utbyggingsmuligheter. Resultatet av hans besøk i bygda? Si det, du.
Rundt oss
I juli 1956 fikk Ofotens Bilruter konsesjon for kombinert buss- og godsrute mellom Grovfjord og Narvik. Endelig, skrev den ene lokalavisa. Den i Ofoten. Samtidig ble det nye hurtigruteskipet Ragnvald Jarl tatt i bruk langs norskekysten. Det tar jeg med fordi vi pleide å reise på sommerferie til besteforeldre og tanter og onkler og søskenbarn på Helgeland og i Kjøllefjord med hurtigruta. Og Ragnvald Jarl var en av båtene vi reiste mye med.
Denne sommeren streiket bygningsarbeidere i hele Norge. Noe som gikk ut over nybygg under oppførelse, og leverandører av materialer til disse. Blant annet teglverket på Sandstrand, som like godt tok fellesferie i ei ellers travel tid. På grunn av fulle lagre og treg omsetning. Det ble spådd at streiken ville vare lenge. Og det førte til at bygningsarbeidere byttet jobb til bedrifter som ikke var medlem i Arbeidsgiverforeningen.
I nabobygda Hilleshamn søkte man kommunen sin om penger til veibygging. Gratangen kommune bevilget 5.000 kroner, som skulle brukes til vei gjennom bygda og ned til kaia. Mens det på andre sida av fjorden ble truet med bil-streik på grunn av dårlige veier for både syklister og bilister. Bileiere og drosjeeiere i Ibestad gikk inn for å nekte å kjøre på veiene dersom de ikke ble reparert. Sjåfører uttalte at bilene ble «ristet langsomt i stykker», og det gikk ut over økonomien. I tillegg gikk det bort mye tid for å komme seg hit og dit.
Nordpå var barn født utenfor ekteskap blitt et problem for barneverns-nemndene. I Finnmark var 15 prosent av de fødte uektefødte, som var begrepet man brukte. Troms kunne skilte med 11 prosent og Nordland med 10 prosent. Mens sørpå var tallene i mange fylker nede i to prosent. Så spørs det om tallene i nord var påvirket av at prisene på koks til fyringsbruk det siste året hadde steget fra kr 12,50 til 16,25 pr hektoliter.
Bortenfor oss
Flyselskapet Braathens Safe – du husker vel dem, bestilte i juli tre nye fly til innenlandsrutene sine. Hvert av dem hadde plass til 40 passasjerer, og trengte en rullebane på 1.1 kilometer for å komme seg opp eller ned. Mens et buss-selskap midt i landet anskaffet en buss som ikke trengte rullebane. Derimot inneholdt den røykekupé, og kupé med salg av varme pølser og vørterøl. Bussen hadde plass til 32 passasjerer, og ble satt inn i ruta Trondheim – Molde. Og omvendt.
Etter en vinter der nyhetene i nord hadde dreid seg mye om flere snøras i Troms og Nordland, med totalt 21 omkomne, roet det hele seg ned utover våren. Og avisene i sommermånedene ble preget av agurknyheter fra utlandet. Som for eksempel den om at skjørtekanten i motehusenes nye kolleksjoner hadde steget til 41 centimeter over golvet. Eller den om at en tysk dyre-psykolog hadde funnet ut at hunder er fargeblinde. Ved hjelp av plansjer med fargebilder av lekker mat hunder normalt sikler til. Men ikke reagerte på.
Musikk
Her i landet var ikke registreringen av salg av musikk på plate kommet i gang i juli 1956. Det skjedde først to år senere, da VG-lista kom i gang. Så da tok jeg i bruk Wikipedia for å finne ut at den mest solgte og mest populære melodien på verdensbasis var Doris Day sin «Que Sera, Sera». Med Fats Domino og «Blueberry Hill» på andreplass, og tre ganger Elvis Presley som tredje, fjerde og femte mest populære.
Året 1956 ga Norge et knippe nyfødte nordlendinger som skulle bli populære artister i voksen alder. Først ute, bokstavelig talt, var Ketil Stokkan som ble født i Harstad i april 1956. Mari Boine kom til verden i Karasjok i november, mens Kari Bremnes kom til verden i Svolvær en måned senere. Det er mulig at alle tre sang da de ble født, men det har ikke lykkes meg å finne opptak av det.
Det har jeg derimot funnet av Doris Day sin «Que Sera, Sera», den mest solgte i 1956, altså. Og for rettferdighetens skyld tar jeg også med Eivind Løberg og historia om hans brutale opplevelse som jeg skrev om i innledninga. Den ga meg jo tross alt idéen og overskrifta til dette innlegget.
Klikk og lytt, og takk for at du hang med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no, ssb.no og Wikipedia
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.