
Jeg har tidligere skrevet om hva en del kjente band og artister gjorde musikalsk før de slo gjennom og karrieren tok av. Men, siden ikke alle spilte inn plater i sin før-karriere, blir det å finne brukbar lyd til innleggene ikke alltid like enkelt. Og som ventet skjedde akkurat det da jeg hadde lyst å grave i historia til The Quarrymen, bandet som noen kaller forspillet til The Beatles. Jeg har med respekt valgt et finere, musikalsk begrep, som du ser i overskrifta.
I dette innlegget har jeg reist langt tilbake i tid, helt tilbake til da jeg var på vei ut av bleiealderen. Da John Lennon startet The Quarrymen i 1956 sammen med noen skolekamerater, hadde han nettopp fylt 16. Og jeg var så ung at jeg overhodet ikke hadde begynt å lytte på eller å interessere meg for annet enn datidas barnesanger. Bæ, bæ lille lam, og sånne. Så da ble etterfølgeren The Beatles mine helter, syv-åtte år senere.
Fra Blackjacks til Quarrymen
Med John Lennon på gitar og vokal, Eric Griffiths på gitar, Pete Shotton på vaskebrett, og et par andre kompiser på baljebass og trommer, var de klare for scenen. Og i den tida spilte man overalt, og scenen kunne like gjerne være i ungdomsklubben i et kirkesamfunn.
Lennon hadde bestemt at bandnavnet skulle være The Blackjacks, men før de la ut på veien ble navnet endret til The Quarrymen. Skolen de alle gikk på i Liverpool het Quarry Bank High School, derav bandnavnet.
Mora til John hadde lært ham å spille banjo. Og hun hadde også lært gutta å stemme gitarene og banjoen tilpasset hverandre. Pluss at hun hadde lært dem noen akkorder og noen enkle låter. Mamma kunne det meste også den gangen, you know.
Skiffle
The Quarrymen var et skiffleband. Skiffle var en svært populær musikkstil i England på siste halvdel av 50-tallet, basert på blues, jazz og amerikansk folkemusikk. Det er blitt anslått at det på denne tida kunne ha vært opp mot 50.000 skiffleband i Storbritannia. Årsaken var den enkle tilgangen på instrumenter. Vaskebrett fantes overalt. Og en baljebass lagde man av et vaskeskaft, en vaskebalje og en streng.
Som jeg har skrevet om før, var Led Zeppelin-gitarist Jimmy Page én av de dyktigste skifflegitaristene i England tidlig på 60-tallet.
Paul McCartney
Sommeren 1957 ble John Lennon før en spillejobb presentert for Paul McCartney av én av gutta i bandet. Paul viste John hvordan han pleide å stemme gitaren, og spilte og sang tre rockelåter for ham. John likte det han hørte, og noen uker senere ble Paul McCartney tatt med i The Quarrymen, som sologitarist og vokalist. 15 år gammel. To av de andre gutta sluttet da i bandet, fordi de følte at musikkstilen var på vei bort fra skiffle og inn i datidas rock.
George Harrison
Paul McCartney var imidlertid ingen stor sologitarist. Etter en heller dårlig opptreden på en spillejobb, foreslo han at en dyktigere gitarist og skolekompis av ham burde tas med i bandet. John Lennon mente at 14 år gamle George Harrison var for ung. Men, etter å ha hørt ham spille og etter at Paul hadde påvirket John lenge nok, gikk han med på å la George bli med. Samtidig ble en annen av Paul sine skolekamerater med i bandet, som pianist.
The Quarrymen vokste i antall medlemmer. Og musikkstilen endret seg stadig. Eric Griffiths, en av grunnleggerne av bandet, truet derfor med å slutte hvis de ikke fortsatte å spille skifflemusikk. Han fikk i stedet sparken for sin uenighet med kompisen John Lennon. Et annet av medlemmene fra oppstarten ble alvorlig syk, og sluttet i bandet.

Johnny and the Moondogs
Sommeren 1958 omkom John Lennons mor i ei trafikkulykke. Lennon var veldig langt nede etter ulykken, han var veldig avhengig av henne. Men, etter en lang pause fra musikken fikk McCartney og Harrison ham til å ta frem gitaren igjen. Og de tre opptrådte som trio en periode, med bandnavnet Johnny and the Moondogs. Vinteren 1960 overtalte Lennon sin skolekamerat, skotten Stuart Sutcliffe, til å bli med i bandet som bassist. De to var studiekamerater på en kunstskole i Liverpool, der Lennon nå hadde blitt elev.
The Beatles
De fem var ikke fornøyd med bandnavnet The Quarrymen, som fortsatt ble knyttet til en annen musikkstil av publikum hjemme i Liverpool. De spilte en periode under forskjellige navn, blant andre The Silver Beetles og The Silver Beats. Stuart Sutcliffe foreslo The Beatles, John Lennon var enig. I denne tida, våren 1960, ble Pete Best med som trommeslager. Og repertoaret ble lagt om til mer rockete rytmer. Musikkeventyret om The Beatles var i gang.
Reunion
Så skulle man tro at The Quarrymen ble historie den gangen rundt 1960. Det ble bare nesten sånn. I 1997, på feiringa av 40-årsjubileet for det første møtet mellom Lennon og McCartney, ble noen av de opprinnelige bandmedlemmene som ikke ble med videre inn i The Beatles, enige om å grave The Quarrymen frem fra glemselen igjen. Og de fem spiller fortsatt sammen, og har turnert internasjonalt. På toppen av det har de spilt inn tre studioalbum med låter fra den gang da. Lyd fra dem finnes dessverre ikke tilgjengelig til bruk her.
Her er to amatøropptak med The Quarrymen fra 1958. Den første låten «In Spite Of All The Danger» er komponert av Paul McCartney og George Harrison. Og antakelig den aller første som ble spilt inn av deres egne låter. Klikk og lytt.
«That’ll Be The Day» er en av Buddy Holly sine store slagere. Den er tatt med på plater av mange opp gjennom årene. Begge disse låtene er med på Beatles-samlealbumet «Anthology 1» fra 1995, og de regnes som historiens to første Beatles-innspillinger. Fordi tre fremtidige Beatle’er var med på innspillingen.
Faktasjekk: en.wikipedia.org
Lyd og bilder fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.