Da 1967 gikk over i 1968 hadde jeg vært hybelboer fire-fem måneder, og gjort unna første halvår i videre skolegang etter folkeskolen, som barneskolen het den gangen. Kjenner du meg, eller har du lest blogginnleggene mine, så kjenner du også til min store interesse for musikk. Og da spesielt den fra utenfor Norges grenser. Da var min følgesvenn god å ha. Den røde og gulbeige batteriradioen fra Prior leverte hver kveld Radio Luxembourg sitt program Top Twenty, med nye låter fra det store utland.
Da 1967 gikk over i 1968 hadde The Beatles vist tendenser til et stilskifte i musikken sin. Ikke minst gjennom den svulstige «All You Need Is Love», som kom ut tre dager før min bursdag i juli 1967. Og andre artister og band fulgte lydig etter. Jeg likte mye av den nye popmusikken som kom ut av radiohøyttaleren. Piggtrådmusikken og pop’en og rocken som jeg hadde levd med i fem år, helt siden jeg ble musikkinteressert, hadde fått en konkurrent. Inn kom nye, melodiøse låter med pompøse arrangementer fra nye band og artister. Og, ikke minst, tekstene handlet om kjærligheten på en annen måte enn før. Og jeg likte det jeg fikk levert. Kanskje fordi jeg var konstant forelsket i den tida. Nesten, i hvert fall.
For å demonstrere musikken har jeg plukket ut et lite knippe pompøse låter om kjærlighet. Hørt på Radio Luxembourg i 1968, som altså var mitt første hele hybel-år. Fritt valgt fra hukommelsen, og fra begge sider av Atlanteren. Konkrete listeplasseringer bryr jeg meg ikke om å nevne. Låtene var mer eller mindre populære alle som én, både her hjemme og i verden for øvrig. Men, husker du dem?
Jeg starter med den mest pompøse av dem alle. Leeds-gutten Barry Ryan sin desperate kjærlighetserklæring til Eloise ble en stor favoritt hos meg da den kom ut høsten 1968. Og jeg får fortsatt ståpels på armene sånn like før refrenget når jeg en sjelden gang lytter på den. Æresord.
Bare første- og andreplasser på tjue år gamle Barry rundt omkring, unntatt i USA. Der likte de den ikke særlig godt. Låten er forresten skrevet av Barrys tvillingbror Paul. Her er «Eloise» – klikk og lytt.
Fem andre briter i London-bandet Love Affair, tråkket til med «Everlasting Love» ved årsskiftet 67-68. Andre hadde spilt den inn før dem, og andre har spilt den inn senere. Love Affair sin versjon av «Everlasting Love» slo an både hos meg og andre unge europeere. I USA ble den mottatt med kjølig interesse.
Mange artister og band har spilt inn «Bend Me, Shape Me», men Illinois-bandet The American Breed var de første til å få en hit med den. Og de første til å få meg til å like den, da den ble spilt på radio rundt årsskiftet 67-68. Senere samme år ga britiske Amen Corner ut låten i en litt snillere versjon. Amerikanerne likte selvsagt The American Breed sin versjon best. Veldig godt, faktisk.
Våren 2018 skrev jeg om den britiske duoen The Marbles i musikkbloggen Gammelpop. Om deres knapt ett år korte karriere, og deres ettermæle. Duoen besto av fetterne Graham Bonnet og Trevor Gordon. Førstnevnte fikk senere en strålende solokarriere, og også som vokalist i Rainbow og andre kjente band. Jeg liker best vokalen hans på Rainbow sin låt «Since You’ve Been Gone». Trevor Gordon valgte en annen vei etter duokarrieren, og ble musikklærer.
The Marbles var venner med brødrene Gibb i The Bee Gees, og «Only One Woman» er skrevet av de tre Gibb’ene. Låten ble en hit i flere land, også her i landet. Men aldri i USA.
– What am I supposed to do with a girl like Jesamine? Det spurte britiske The Casuals meg forsiktig via Radio Luxembourg, på strøkent og fullt forståelig engelsk. «Jesamine» ble en liten favoritt hos meg den gangen i 1968. Og også hos andre rundt i verden. Den var så fin. Og kanskje var vi alle forelsket? Amerikanerne forholdt seg kjølige.
Det amerikanske bandet Gary Puckett & The Union Gap traff meg midt i fleisen med «Young Girl» da den kom ut av Radio Luxembourg våren 1968. En klisjé, javel. Men det var bare sånn det var.
Låten ble en stor hit på begge sider av Atlanteren, og ikke bare hos denne 15-åringen. Jeg må nevne Ti i Skuddet, siden låten ble liggende på lista fra 31. mai til 6. september det året. På VG-lista Topp 20 lå låten på førsteplass i seks uker. Populær vår- og sommerlåt i Norge i 1968, altså.
Gary Puckett & The Union Gap fulgte opp med «Lady Willpower» før forgjengeren var ute av listene. Også den ble en hit, men den rakk ikke helt opp til topps her hjemme. Muligens litt hemmet av den langvarige populariteten til «Young Girl».
Her er Gary Puckett og gjengen hans med «Young Girl», skrevet av den amerikanske låtskriveren og produsenten Jerry Fuller. Klikk og lytt på formaningen til jenta som er alt for ung.
Jeg velger å avslutte dette musikkinnlegget med musikk fra min selvkonstruerte sjanger «pompøse poplåter om kjærlighet», med en gla’låt om temaet. Jeg hørte «Elenore» på Radio Luxembourg senhøsten 1968; enda en fin låt fra amerikanske The Turtles.
Låten var ment å være en satire på deres egen kjempehit «Happy Together». Det brydde ikke platekjøperne seg mye om, og låten ble en stor internasjonal hit. «Elenore» er min Turtles-favoritt, og jeg avslutter derfor med den. Fordi jeg kan.
Takk for at du leste helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.