
Jeg har tidligere hentet fram minner fra noen av årene på 60- og 70-tallet. Igjen har jeg bladd i minneboka, og dette innlegget er fra musikkens verden, min favorittinteresse. Året er 1970, for femti år siden når dette skrives. Jeg har tatt for meg hendelser jeg husker og ting jeg har lest eller hørt om. Jeg har bladd i musikalske nettsteder for å hjelpe på hukommelsen, og for å sjekke fakta. Det ble ingen kortvarig oppgave, for å si det sånn. Og de musikalske minnene deler jeg gjerne med deg.
Komplikasjoner
Jeg starter mimringen med propellen Keith Moon, trommeslageren i The Who. Han var kjent som en vilter kar. Vinteren 1970 kom han i skade for å kjøre over sjåføren sin utafor en bar, da han prøvde å rømme i sin egen Bentley fra en gjeng som var ute etter ham. Moon ble ikke tiltalt, og dødsfallet ble registrert som et hendelig uhell.
Også John Lennon slet litt. I London Arts Gallery ble ei litografi-utstilling av hans egne verker stengt av Scotland Yard, 24 timer etter åpningen. De mente at litografiene var for erotiske for besteborgerlige englendere. Tre måneder senere måtte Lennon stå skolerett i Magistrate’s Court i London, tiltalt for å ha presentert usømmelig kunst. Saken ble avvist av retten etter tre uker, da en sorenskriver hadde funnet ut at litografiene likevel ikke var særlig støtende.
Avskjed
Simon & Garfunkel slapp sitt femte og siste studioalbum som duo i januar 1970. Albumet «Bridge Over Troubled Water» ble deres største platesuksess, med førsteplasser på listene i alle land på kloden der det ble spilt vestlig popmusikk. Til tross for salg til gull og platina sto de to gutta på sitt. Duoen skilte lag.
Tittellåten ble Simon & Garfunkel sin mest populære. Her er min nummer to-favoritt fra albumet, «The Boxer», skrevet av Paul Simon.
Grevinnen og Zeppelin
28. februar 1970 holdt Led Zeppelin en konsert i København under dekknavnet The Nobs. Dekknavnet ble brukt på grunn av trusselen om søksmål fra ei grevinne som var etterkommer av Ferdinand von Zeppelin, mannen som fant opp luftskipene. Zeppelin’erne, du vet. Led Zeppelin hadde jo tross alt gitt ut to album allerede, var godt i gang med karrieren, og hadde ikke plass på timeplanen til pengegriske grevinner.
Men, det hele ordnet seg da gutta i bandet inviterte henne til et møte. Grevinnen trivdes nemlig så godt sammen med dem at hun ga opp hele søksmålet.
Britiske Black Sabbath ga ut sitt debut-album i februar 1970. Albumet bar samme navn som bandet, og ble i ettertid regnet som det første store i sjangeren heavy metal. I Norge måtte bandet vente på suksess til slutten av året og album nummer to. Både albumet «Paranoid» og tittellåten havnet innafor topp ti på VG-lista. På Ti i Skuddet ble «Paranoid» årets trettende mest populære låt. Ei plassering Ozzy Osbourne og gjengen sikkert syntes var helt perfekt.
Ankomst og avskjed
I slutten mars ble to musikalske personligheter født, Mariah Carey og Egil Hegerberg. Med tre dagers mellomrom, ikke på samme sted, ikke engang i samme land. Helt uvitende om at karrierene deres skulle bli i samme fag, men likevel helt forskjellige.
Heller ikke Björn Afzelius og Mikael Wiehe visste noe om fremtida da de i Sverige dannet Hoola Bandoola Band. Opprinnelig var bandet et kommersielt progrockband, uten særlig politisk tilsnitt. Men det endret seg, som vi vet.
10. april kunngjorde Paul McCartney i ei pressemelding at han hadde sluttet i The Beatles. Ti dager senere slapp han sitt første soloalbum «McCartney».
I begynnelsen av mai kom The Beatles sitt siste album ut. «Let It Be» er blitt betraktet som et av de mest kontroversielle rockalbum som er utgitt. For å ta kortversjonen; utgivelsen ble utsatt flere ganger og jobbet videre med i flere måneder. Uenighet om lydbildet og misnøye med produksjon og miks var årsaken.
20. mai hadde Beatles-filmen «Let It Be» premiere i Liverpool og London. Ingen av de fire beatlene var til stede verken i den ene eller andre byen.
Midt på sommeren ble The Beatles sin «The Long and Winding Road» bandets siste nummer én-låt på singellista i USA. Låten ble ikke sluppet som singel i hjemlandet. Der ble «Let It Be» deres eneste hit i 1970.
Tilbake til Paul McCartneys soloalbum – her er «Every Night» fra albumet. Teksten i låten er visstnok inspirert av urolighetene innad i The Beatles på slutten av karrieren.
Debutanter
Ei helg i mai hadde Grateful Dead sin første opptreden i England, som trekkplaster på en musikkfestival. Flere andre band var med, blant dem Free og Black Sabbath. Men den store snakkisen etter festivalen ble det inntil da ukjente bandet Mungo Jerry. De stjal hele showet, som det så fint heter. Deres nyutgitte singel «In the Summertime» ble en kjempehit, og årets mest solgte i England i 1970.
I Norge solo-debuterte Ole Paus og Øystein Sunde. To visesangere med helt forskjellige budskap. Paus med samfunnskritiske tekster på albumet «Der ute – der inne», Sunde med humor og full fart på albumet «1001 Fnatt».
Også Fredrikstad-bandet Aunt Mary kom på veien i 1970. Deres debutalbum fra samme år og med samme navn som bandet ble spilt inn i Danmark, og godt mottatt både der og her hjemme.
I Bournemouth, England platedebuterte progressiv rocks første supergruppe Emerson, Lake & Palmer. Bandet besto av Keith Emerson, Greg Lake og Carl Palmer, og debutalbumet het «Emerson, Lake & Palmer». Kan det gjøres enklere?
I 1970 dukket det opp flere nye band i USA og Europa, og blant dem som gjorde det bra i ettertid nevner jeg Electric Light Orchestra, Aerosmith og Queen. Ingen av de tre ga ut plater i 1970.
Coca Cola vs Cherry Cola
I juni måtte Ray Davies, han fra The Kinks du vet, legge ut på en lang reise fra New York til London og tilbake igjen, midt under bandets turne i USA. Årsaken var at merkenavnet Coca Cola var nevnt i teksten på deres siste singel «Lola». Ray Davies måtte legge på vokalen på nytt, slik at radiostasjonene i England kunne spille låten. Coca Cola ble til Cherry Cola. Men, bare til bruk i hjemlandet, der radiosensuren var på vakt hele tida.
I november måtte Ray Davies, for andre gang på noen måneder, i studio for å legge ny vokal på en låt som allerede var spilt inn. Ordet fogging var med i ei linje i teksten til låten «Apeman». Og det mente man kunne oppfattes som et annet ord som ikke ble godtatt i engelsk radio den gangen. Ikke greit med den engelsken.
Her er «Lola», servert med Coca Cola. Originalen smaker tross alt best.
Legender faller fra
Isle of Wight-festivalen ble arrangert i England siste helga i august, med totalt 600.000 tilskuere på plass. Til stede var også flere kjente band og artister fra Europa og USA.
Én av artistene på festivalen var Jimi Hendrix. Tre uker senere holdt han en konsert på en klubb i London. Den ble hans siste. Dagen etter, 18. september, ble han funnet død på hotellrommet han bodde på, bare 27 år gammel.
Janis Joplin ble funnet død på et hotellrom i Hollywood 4. oktober, også hun ble 27 år. Hennes fjerde album «Pearl» kom ut tre måneder etter at hun gikk bort, og ble hennes mest populære her i landet. Albumet lå på VG-lista i 51 uker, i fire av dem på førsteplass. Det inneholdt blant annet Kris Kristofferson-låten «Me and Bobby McGee», som de fleste kjenner henne for.
12. desember 1970 holdt The Doors en konsert i New Orleans. Etter konserten bestemte bandet seg for at nok var nok, og at konserten skulle være deres siste liveopptreden. Årsaken var at gutta i bandet hadde gått lei av frontmann Jim Morrisons uforutsigbare sceneoppførsel. For å si det sånn. Syv måneder senere gikk Jim Morrison bort. Også han ble 27 år gammel.
Beskjedne Clapton
I begynnelsen av november slapp Derek and the Dominos sitt eneste studioalbum «Layla and Other Assorted Love Songs». Albumet ble først sluppet i USA. Bak bandnavnet skjulte som vi vet den 25 år gamle Eric Clapton seg. Han var på dette tidspunktet betraktet som en gitar-gud. Men unge Eric likte ikke fokuset på seg selv, og brukte derfor navnet Derek and the Dominos i et knapt år. Den sju minutter lange hovedlåten «Layla» slo ikke helt an i hjemlandet. Men da Clapton ga den ut under eget navn i 1992, i en knappe to minutter kortere versjon, ble låten svært populær.
Her er originalen fra 1970.
På norsk i 1970
Anita Hegerland, Gro Anita Schønn, Øystein Sunde og Gluntan hadde de mestselgende norske låtene i 1970. Når man studerer hitlistene i ettertid, ser man at utenlandsk musikk dominerte. Norsk popmusikk var på vei inn i noen år der utgivelser av utenlandske poplåter med tekster oversatt til norsk var populære. Den storselgende Treff-serien er et bevis på det.
Gro Anita Schønn hadde stor platesuksess på 70-tallet. Jeg hadde sansen for henne som vokalist, og har valgt å avslutte dette innlegget med hennes eneste singelutgivelse i 1970. «En enkel sang om frihet» lå i 5 uker på førsteplass på VG-lista. Låten er en norsk versjon av «A Simple Song Of Freedom», en låt skrevet av Bobby Darin. Teksten handler om et tema mange var svært opptatt av i 1970. Også jeg, som ung og lett påvirkelig gymnasiast.
Gro Anita Schønn la artistlivet på hylla i 1981, til fordel for et tilbaketrukket privatliv. Hun gikk som vi vet bort i 2001, 51 år gammel.
Takk for at du leste.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org / norwegiancharts.com
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Fint att läsa. Många minnen som kommer upp😊👍
LikerLiker