
Da The Rolling Stones ga ut sin første singel «Come On» var jeg én måned unna å feire elleve-årsdagen min. Jeg fikk selvsagt ikke med meg den låten. Den var skrevet og innspilt et par år tidligere av Chuck Berry. Han hadde jeg heller aldri hørt om. Det var ikke sånn musikk NRK spilte på radio i den tida. Og det var heller ikke sånn musikk som fantes i mine omgivelser. Jeg måtte vente mange år før jeg fikk muligheten til å spole tilbake i karrieren til Rolling Stones, og muligheten til å lytte på den tidlige musikken deres.
Jeg ble en dedikert lytter av NRK sin radiohitliste Ti i Skuddet etter at den ble dratt i gang våren 1965. Som jeg har skrevet i andre innlegg, var det der jeg oppdaget den nye musikken de neste par årene. Det rådet en viss sensur på hvilke låter som skulle slippes løs på ungdommen i det programmet. Så gutta på bildet over, Bill Wyman, Keith Richards, Mick Jagger, Charlie Watts og Brian Jones, måtte vente til de hadde gitt ut en god bunke singelplater før de slapp til på radiohitlista.
Etter at programmet kom i gang, kunne man glatt ha tatt med nummer én-låtene «The Last Time», «(I Can’t Get No) Satisfaction» og «Get Off of My Cloud», som alle toppet listene i Europa i 1965. Den førstnevnte toppet salgslista til VG i ei uke, og lå blant topp 20 i ti uker. Men, NRK ventet til mars 1966 før man turte å slippe løst Rolling Stones på juryene, på meg og på de andre ihuga lytterne. Og jeg falt pladask for det tøffe bandet fra London. Det var nytt, det var tøft, det var annerledes.
Låten var «19th Nervous Breakdown». Den landet på andreplass på første forsøk, før den ble stemt ut av ungdomsjuryen åtte uker senere. Som for øvrig da stemte norske The Vanguards til topps med sin låt «Lykkeveien». Foreldrene mine hadde senere den plata i samlinga si. Jeg foretrakk «19th Nervous Breakdown». En stor hit i Europa, og også trygt plassert på VG-lista. Klikk og lytt.
To måneder senere kom «Paint It Black» med i Ti i Skuddet. Den toppet radiohitlista i to uker, og ble deres sjette nummer én-hit i hjemlandet, og den tredje i USA. En populær låt i Norge, og én av mine Stones-favoritter.
Etter dette hadde The Rolling Stones flere låter med i Ti i Skuddet. «Have You Seen Your Mother, Baby, Standing In The Shadow» lå på lista i tolv uker før den ble stemt ut. «Let’s Spend The Night Together» passerte sensuren i NRK, underlig nok. Låten ble nemlig nektet adgang i BBC radio en periode. Og da bandet spilte den live på legendariske Ed Sullivan Show i USA, fikk de grei beskjed av Sullivan selv at de aldri kom til å få opptre i showet igjen. Sånn ble det selvsagt ikke.
15 år gammel dro jeg hjemmefra for videre skolegang. På hybelen hadde jeg min egen lille radio, og på denne fikk jeg inn musikk-kanalen Radio Luxembourg. Top Twenty ble et favorittprogram, med den nyeste popmusikken fra utlandet. Der hørte jeg «She’s A Rainbow» først, noen måneder før den kom med i Ti i Skuddet i januar 1968. Der den for øvrig ble med i ni uker før den ble stemt ut.
Jeg avslutter med «Lady Jane», som er en av mine største Stones-favoritter fra 60-tallet. Bak «Jumpin’ Jack Flash», som jeg har skrevet om tidligere i bloggen. Linken til den historia finner du nederst. Rolling Stones fikk aldri «Lady Jane» med i Ti i Skuddet etter at den kom ut som singel i juli 1966. NRK valgte i stedet å ta med en versjon med Oslo-bandet The Mojo Blues. Fin den også, men jeg foretrekker originalen.
Takk for at du leste.
Fakta er sjekket hos musikalske.net og norwegiancharts.com
Bilder er lånt hos bbc.co.uk
Lyden er spandert av YouTube
Klikk på linken og les ei personlig lita historie om Jumpin’ Jack Flash, og litt til:
https://toretoresen.net/2020/01/26/jumpin-jack-flash-en-jukeboks-og-litt-til/

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.