
Jeg jobbet i et elvarehus i Harstad i knapt tretten år fra høsten 1973, og opplevelsene derfra kunne sikkert ha fylt mange blogginnlegg. Vel og merke hvis jeg hadde kunnet skrive om konkrete personer og alle slags hendelser. Ofte blir blogginnlegg til mens jeg holder på med andre ting enn å sitte foran tastaturet. Dette innlegget ble til da jeg her om dagen ryddet i platesamlinga mi, og fant en LP jeg antakelig ikke har lyttet på siden slutten av åttitallet. Og med den kom et minne om en flau opplevelse i andre etasje på elvarehuset, på slutten av 70-tallet.
Et voksent par kom opp i radio-/TV-avdelinga og ville ha demonstrert et avansert stereoanlegg, som de hadde sett annonsert og hadde hørt om. Anlegget var Bang & Olufsen Beomaster med et firesifret nummer bak, med alle datidas fasiliteter innebygget. Anlegget sto på et dertil egnet møbel ute på golvet, tilkoblet to store høyttalere. Jeg fortalte litt om vidunderet, mens jeg tok fjernkontrollen for å få fram litt godlyd.
Ei LP-plate lå og snurret på platetallerkenen, og lyden var dempet ned til veldig lavt volum. Jeg skrudde opp volumet med fjernkontrollen, uten at det kom mer lyd. Jeg skjønte fort at stiften hadde stått mellom to låter, da det ut av høyttalerne plutselig kom, med veldig høyt volum – et drønn – i det store butikklokalet: – Vit at jeg elsker deg, forguder den du er! Og vit at jeg savner deg, jeg ønsker du var her!
Mannen begynte å le. Dama, som sto ved siden meg, skvatt bakover på golvet: – Å herregud!
Selv om jeg sikkert hadde brukt månedskvoten i rødming før dette skjedde, ble jeg ble temmelig varm i toppen. Og flau. Jeg hadde ikke for vane å sende ut sånne voldsomme kjærlighetserklæringer til damer jeg nettopp hadde møtt. Jeg trykket kjapt på fjernkontrollen for å dempe volumet. Og for å finne en mer passende låt til videre demonstrasjon. Fortsatt fra samme plata med Unit Five.
Albumet på tallerkenen var «Æ e’ nordlending æ!», og Hammerfest-bandet sitt første. Jeg husker godt TV-programmet på NRK sankthansaften 1977, der Unit Five ble kjent for hele Norge med låten «Nordlending». Bandet fikk platekontrakt like etter, og i 1978 ble debutplata utgitt. Både «Æ e’ nordlending æ!» og de neste fire albumene ble svært populære i Norge. Og låtene deres ble mye spilt rundt omkring.
Som skrevet har jeg «Æ e’ nordlending æ!» i platehylla, og den bærer preg av å ha blitt mye spilt i heimen den gang da. «Vit at jeg elsker deg» ble en låt for folk med hjertesorg, og en låt som får fram fine, romantiske følelser. For meg ble den et minne om en skvetten og flau hendelse for litt mer enn førti år siden. Som i dag får meg til å smile. Litt.
Takk for at du leste.
Lyd fra YouTube
Bilde fra pixabay.com

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.

Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.