The Hollies, Ti i Skuddet og meg

Bildet over er fra 1966, i følge BBC. Det året ble jeg fan av The Hollies. Som for så mange andre artister og band før midten av og midt på 60-tallet, var det radiohitlista Ti i Skuddet som presenterte meg også for dette bandet. Og som fikk meg til å lytte ekstra godt når låtene deres ble spilt på radio. Vi hadde ikke platebutikk i hjembygda, og lytter-mulighetene var ikke så mange mellom høye, nordnorske fjell. Derfor ble NRK ofte redningen. Og om noen i mine omgivelser hadde musikk med The Hollies på plate, så hadde de glemt å fortelle meg det.

Da Allan Clarke og Graham Nash ga bandet sitt navnet The Hollies i desember 1962, var jeg 10 år gammel. Clarke og Nash hadde spilt sammen noen år i hjembyen Salford like vest for Manchester, og de øvrige medlemmene kom fra byer lenger nord. To av dem var Tony Hicks og Bobby Elliot. De er de eneste opprinnelige medlemmene som er med i dagens utgave av bandet. I 1963 spilte Hollies på Cavern i Liverpool, der en produsent oppdaget dem. Det førte til platekontrakt, og samme år ga bandet ut sin første singel. Låten «(Ain’t That) Just Like Me» landet på hitlistene, og Hollies sin karriere var i gang.

Selv om The Hollies hadde sin base litt lenger øst i landet, var musikkstilen deres på 60-tallet den samme som bandene fra Liverpool sto for. Merseybeat, som den ble kalt. Den eneste forskjellen var at Hollies brukte vokalen på en annen måte enn andre band, med alle stemmene like mye fremhevet i lydbildet. The Hollies har så langt i karrieren gitt ut rundt 60 singler og 28 album, og i 2010 ble bandet innlemmet i Rock’n Roll Hall of Fame for musikken og populariteten. Og, en liten kuriositet; The Hollies er sammen med The Rolling Stones de eneste britiske bandene som har spilt kontinuerlig fra så langt tilbake som 1962. Uten pause, og i snart 60 år, altså.

The Hollies ga ut et titalls singler før NRK slapp dem til i Ti i Skuddet. Flere av dem havnet innafor topp ti på hitlista i hjemlandet, én av dem gikk helt til topps. Tre av låtene havnet innafor topp ti på salgslista til VG. Den som samler sammen og offentliggjør salgstallene for musikk i Norge, du vet. Likevel overbeviste de ikke dem som bestemte hva norsk ungdom hadde godt av å lytte til på norsk radio. Jeg skriver det sånn når internasjonale hitlåter som «Just One Look», «Here I Go Again», «I’m Alive» og «Look Through Any Window» ikke slapp til i Ti i Skuddet.

Ti i Skuddet hadde vært på lufta siden april 1965, og ikke før 25. mars året etter kom første Hollies-låt med i programmet. Låten var «I Can’t Let Go», deres syvende internasjonale hit. Jeg hadde allerede blitt stor fan av The Beatles, men dette var litt annerledes. Mangestemt vokal, en litt annen type låt og mye mer gitarlyd. «I Can’t Let Go» kom med på lista 25. mars og lå i to uker på førsteplass. Klikk og lytt.

Sommeren 1966, året etter at den ble utgitt i Europa, kom «Very Last Day» med i Ti i Skuddet. Etter seks uker på radiohitlista fikk den selskap av «Bus Stop». Og de seks neste ukene lå de to låtene side om side på Ti i Skuddet. Ikke mange andre artister fikk en sånn gest fra de 200 ungdommene i juryene. I november samme år slapp «Stop Stop Stop» til i programmet i to uker.

Alle tre låtene er blant mine mange Hollies-favoritter, og her er de to av dem. «Very Last Day» gir meg gode minner om annen hver fredag ettermiddag foran radioen og Ti i Skuddet. Låten er et veldig godt eksempel på bandets imponerende flerstemte sang, og på det jeg skrev litt lenger opp.

«Bus Stop» var The Hollies sin første hit innafor topp ti i USA. Mannen bak låten ble med årene én av gründerne av 10cc. Graham Gouldman har skrevet hitlåter for mange band og artister i tillegg til 10cc og Hollies. Og se ikke bort fra at det kan bli et annet innlegg.

Våren og sommeren 1967 hadde The Hollies to nye låter med i Ti i Skuddet, «On A Carousel» og «Carrie Anne». Begge fikk bare et par uker på lista. Men våren 1968 gikk det bedre. «Jennifer Eccles» slo godt an hos ungdomsjuryen. Låten lå hele 16 uker på lista, og fikk to uker på førsteplass.

Siste låt ut på radiohitlista før Ti i Skuddet tok en elleve år lang pause fra 1970, var «Gasoline Alley Bred». Låten var ikke blant bandets mest populære i hjemlandet, men var bandets siste singel det året. Kanskje var det derfor den fikk være med. Uansett, den kom inn på Ti i Skuddet-lista i november, og ble liggende der ut året.

Men, hvor ble det så av alle de andre populære og bestselgende singelutgivelsene til The Hollies? Hvorfor ble de ikke tatt med i programmene, slik at norsk ungdom i det minste kunne fått bestemme selv om de likte dem? Jeg kan i dag ramse opp seks-syv Hollies-låter som hadde fortjent å bli stemt på av ungdomsjuryene i perioden 1965-1970. Fire av dem solgte så bra her i landet at de havnet innafor topp ti på VG-lista.

Uansett, jeg har mine favoritter fra den perioden, og jeg tar med tre av dem her. Selv om de aldri fikk være med i Ti i Skuddet. Jeg hadde flyttet på hybel for skolegang utafor hjembygda da «Listen To Me» kom ut høsten 1968. Og Radio Luxembourg var blitt kilden for de nyeste låtene. «Listen To Me» var den siste singelen med Graham Nash i bandet. Han dro etter dette til USA for å være med i supertrioen Crosby, Stills & Nash. Sammen med David og Stephen. Og etter hvert også med Neil Young i bandet.

«Sorry Suzanne» ble i tida etter 1969 min største Hollies-favoritt da den kom ut den vinteren. Se ikke bort fra at den fortsatt er høyt der oppe. Låten var også den fjerde mest solgte singelen her i landet i et par uker. Men, den kom aldri med i Ti i Skuddet. Også den fikk jeg med meg fra Radio Lux og Top Twenty. «Sorry Suzanne» ble selvsagt en stor hit både på den lista og andre lister rundt i Europa.

Siste låt i dette innlegget må selvsagt være «He Ain’t Heavy, He’s My Brother». Jeg fikk ikke noe særlig forhold til låten de første gangene jeg hørte den på Radio Lux høsten 1969, men med årene har låten blitt en favoritt. Og den har senere stått på repertoaret til band jeg har spilt i. Selvsagt har den det. The Hollies var ikke først ute med å gi den ut, og i ettertid er låten spilt inn av mange artister. I nyere tid har den fått en symbolsk mening i vår urolige verden.

The Hollies turnerer og spiller fortsatt inn plater, som nevnt med to av de opprinnelige medlemmene med på laget. Siste album kom ut i 2009. Bandet ga ut flere fine låter og fikk mange hits også utover 70-tallet, men det blir et annet innlegg. Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og musikalske.net
Bilde fra bbc.co.uk
Lyd fra YouTube

Vil du lese mer, klikker du på «Forside» i menyen øverst, og velger lesestoff.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.