Julegaven hele bygda hadde ventet på

Den er estetisk og fin der den ligger. Den passer rett inn i den vakre naturen i Grovfjord. Og til det flate terrenget på begge sidene. De fine ordene i de to første setningene har jeg lånt fra overingeniøren i Vegdirektoratet og fra veisjefen i Troms. Resten er mine ord. De brukte ordene sine i media, da de lovte innbyggerne ei fin bru allerede før byggingen startet ettersommeren 1967.

I dag er Grovfjordbrua litt sliten. Den har ligget i den gnagende Straumen i 54 år og løftet folk og lette og tunge kjøretøy over de strie virvlene. Og gjort det enklere for folk i en travel hverdag. Brua ville nok ha blitt bygget før eller siden, men likevel. Mange har fortalt litt om bruåpninga i sosiale medier. Men for selv å finne ut litt mer om det som skjedde den gang da, har jeg igjen bladd i gamle lokalaviser. Og sånt blir det blogginnlegg av.

Forhåndsomtaler
Fredag 13. desember hadde begge lokalavisene forhånds-reportasjer om neste dags bruåpning. Den ene med overskrifta og tegninga over, og intervjuer med de høye herrer i styre og stell. Den andre med intervjuer med de samme høye herrer. Og med 12-åringene Per Helge og Ottar-Magne som var enige om at det på en måte kom til å bli to julekvelder for folket i Grovfjord det året.

De to kompisene fortalte at de allerede hadde gått flere turer over brua. De måtte tilstå at de også hadde syklet fram og tilbake over den. Og de syntes det var stor stas å bli kjørt med Fremover sin bil tilbake over brua. Som honorar for medvirkingen på bildet under, antar jeg. Og på et annet bilde som var for slitent til å ta med her.

Enklere reiseruter
Den ene avisa skrev at bruåpninga neppe ville gi gjenklang i hele kongeriket. Og hadde sikkert rett i den frekkisen. Men, den skrev også at brua var svært viktig for innbyggerne i regionen. Og når det ble skrevet at innbyggerne i Skånland nå ville få mye kortere vei til Narvik, så skjønner vi jo i hvilken avis. Den andre avisa oppveide med å skrive at veien til Harstad ville bli mye kortere for innbyggerne i Grovfjord med bru, ny vei, tunnel, og bru over Tjeldsundet. Og at samferdselen innad i kommunen ville bli mye enklere.

Mens jeg skriver at før brua og veien over Krokmyrdal kom, var en kjøretur fra Grov til Harstad på mer enn ti mil, inkludert ferge over Tjeldsundet. Og jeg husker at turen tok mer enn to timer. På gjørmete veier via Bogen, Liland, Evenes, Breistrand og Evenskjer. Vi tok heller lokalbåten. Den brukte også lang tid, men humpet ikke så fælt. Vi som har levd lenge nok husker minst én lang biltur til tannlegen på Evenskjer, og andre nødvendige turer til kommunesenteret.

Dagen før
Statens Vegvesen ville uten seremonier og taler avslutte arbeidet med Grovfjordbrua ved arbeidstidens slutt fredag 13. desember. Kommunestyret og involverte parter skulle samles til en sammenkomst i Grov på åpningsdagen dagen etter. Arbeiderne var blitt gjort stas på under et arrangement i Grov uka før. Det skulle da bare mangle i gjestfrie og omsorgsfulle Grovfjord, synes jeg.

Datidas ordfører Herleif Grøneng uttalte at han hadde et håp om at Grovfjordbrua ville føre til større forståelse og bedre samkvem mellom folket i Skånland. Han ville ellers ikke si så mye til media. Resten ville han spare til åpningstalen på den store dagen. Han kunne imidlertid røpe at det etter åpninga ville bli ei markering i kommunestyret med inviterte gjester.

Konstruktøren ved vegkontoret i Tromsø sa at arbeidet hadde gått omtrent som planlagt fra byggestarten året før. Riktignok hadde firmaet som gjorde grunnarbeidet og støpearbeidet hatt trøbbel med vanskelig straum, mye dårlig vær og mye vind. De hadde som plan at brua skulle være ferdig 15. desember. Og det ble den, to dager før tida.

Storstilt åpning
Så, lørdag 14. desember 1968 klokken 12.00, ble brua åpnet. Den ene avisa skrev om 17. mai-stemning i desember med bygdas små og store borgere på plass på Grov-sida. Ingeniør Pettersen – han het neppe det til fornavn – klippet snora, og erklærte brua for åpnet. Til stede var også tidligere ordfører Peder Ellefsen og DKN-sjef generalmajor Strande. Også han stilte uten fornavn. Han var tilfeldigvis i området, og representerte høyeste hold.

Så fort snora var klippet, fikk folket lov å spasere over brua. Rundt 250 mennesker, anslo den ene avisen. Etter at små og store var trygt over var det bilene sin tur. Personbiler, varebiler, lastebiler – hele Grovfjords bilpark, skrev Harstad Tidende. Flere talere slapp til. Og alle var enige om at dette var en stor dag, og tok hverandre i hånda. Opptil flere ganger, antar jeg.

Heder og ære
Ordføreren la i den for media hemmelige talen sin vekt på at nå ville det bli «meget lettere» for kommunens administrasjon å gjøre jobben sin. Han takket tidligere ordfører Peder Ellefsen for jobben med å presse gjennom bruprosjektet i de rette instanser. En jobb som ikke hadde gjort ham like populær hos alle. Og påpekte at takket være ham kom brua på plass før andre bruprosjekter.

Den ene avisa kunne fortelle at veien mellom Renså og Grovfjord allerede i 1920 ble prioritert i planer i Tromsø amtsting. Og da er det lov å skrive at her hadde man i høyeste grad tatt tiden til hjelp. Veien og brua var nest siste ledd i kystriksveien Steinsland-Storfossen. Samtidig var det ei forutsetning i forhandlingene om sammenslåing av Astafjord og Skånland i 1964 at vei og bru skulle på plass.

Endringer i buss- og båtruter
Harstad Oppland Rutebil gikk i forbindelse med bruåpninga ut med at man etter nyttår ville starte daglig personbussrute til og fra Grovfjord. Etter at veien og tunnelen åpnet sommeren 1968 hadde bussen hatt Myklevoll som endestasjon tre dager i uka. Bilferga Trondenes, som fungerte som lokalbåt til Grov, ville fra nyttår ikke lenger anløpe Grovfjord. Ruta ble lagt om til hyppigere anløp på Sørrollnes, med fortsatt anløp i Tovik.

Personlig fikk jeg ikke oppleve åpningsdagen. Da bruåpninga skjedde den formiddagen og bygdefolk og andre strømmet fram og tilbake over brua, satt jeg som 16-åring ved pulten min på Ibestad Fylkesrealskole. Vi hadde fri én lørdag i måneden, men ikke akkurat denne lørdagen. Og da jeg kom hjem med M/F Trondenes den ettermiddagen, var festen over.

Halvannet år etter åpninga flyttet foreldrene mine, med mine tre søsken og meg på lasset, over brua og inn i nybygget hus på Myklevoll. Et hus som var påbegynt mens brua bare var en grunnmur.
Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos Harstad Tidende og Fremover på nb.no
Bilde brukt med tillatelse fra Kai Ernst Sjøvoll / KeS Photography

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link når nye innlegg legges ut.