Femtiåringen mai 1973

Mai 1973 var en høvelig hendelsesrik måned i hjembygda. Jeg husker den som det. Og det ser jeg også når jeg blar i historie-arkivene, både de kulturelle og de andre, du vet. De som inneholder nære og litt mer distanserte hendelser av alle slag. I moderne tid kan jeg også bla i gamle lokalaviser på skjermen min for å gjenoppfriske de tette, nære hendelsene. Og sånt blir det blogginnlegg av, kan du vel skjønne.

Min pappa fylte femti i mai 1973. Det samme gjorde skuespilleren James Arness. Han vi på den tida traff i TV-serien «Kruttrøyk», som sheriffen Matt Dillon. Han som holdt styr på Festus, du vet, i en av pappa sine favorittserier. Også skuespilleren Horst Tappert, fra 1974 som selveste Derrick, ble femti. På lista står også politiker og senere Oslo-ordfører Albert Nordengen, og fyrst Rainier III av Monaco. Ingen av de nevnte er blant oss lenger. Det er derimot diplomaten og politikeren Henry Kissinger. Som har hundreårsdag i mai 2023.

Ho Astrid
I mai ble bygdas jordmor, ho Astrid Ellefsen, hyllet med overrekkelsen av Kongens Fortjenstmedalje under et arrangement på Grov skole. 78 år gamle Astrid hadde pensjonert seg åtte år tidligere, etter 48 sammenhengende år som jordmor og reservedoktor. Masse folk var til stede. Folk fra bygda, formannskapet, og vertskapet, som var Skånland kommune og Grov Sanitetsforening.

Jeg var ikke der, men burde vel vært der som én av hennes doktor-pasienter. Sydd minst to ganger etter litt for sprelske aktiviteter. Blant annet noen sting bak det ene øret etter et møte med en dregg under en rotur på tørt land i fjæra på Moa, med dårlig mottak for årene i fjæresanda. Og noen sting på det ene håndleddet etter et møte med ei glassrute i ei ytterdør som fikk skylda for noe den var helt uskyldig i. Midt på 60-tallet.

Industri og næring
På mai-månedens andre dag skrev lokalavisene at Grovfjord Mek. Verksted hadde fått innvilget lån og tilskudd på 940.000 kroner til utvidelse og produksjon av spirorør-fittings. Som det heter på ny-norsk. Investeringene bedriften sto overfor ville skaffe bygda mange nye arbeidsplasser. Verkstedet søkte Skånland kommune om midler til å gjøre utfyllinga til utbygginga 1.000 kvadratmeter større, men kommunen hadde ikke råd. Og foreslo at bedriften kunne låne nødvendig utstyr til å gjøre jobben selv.

Men, så tok samvittigheten tak i kommunestyrets innvalgte. Og i slutten av måneden ble det fattet vedtak, som det så fint heter, om å bevilge 30.000 kroner til utfylling av 1000 kubikkmeter til utvidelse av verkstedet. Bygdas representanter argumenterte godt for Grovfjord Mek. Verksted. Det samme gjorde representanter med peiling på næringsliv. Mens de økonomisk ansvarlige i kommunen mente at man burde vente på neste års budsjett og bedre kommuneøkonomi.

Grovfjord Mek. Verksted sin nesten 76 år gamle disponent sto i slutten av mai 1973 fram i media for å fortelle at permisjoner ikke var langt unna hvis ikke Kommunaldepartementet fikk ut fingeren. Skånland kommune hadde tre måneder tidligere garantert for et lån på 252.000 kroner til opprydding og gjenoppbygging etter brannen i verkstedet den vinteren. Og sånne vedtak måtte godtas på høyeste hold. To dager senere kom nyheten om at departementet hadde godkjent lånet. Han Markus hadde respekt også på høyeste hold.

Mer industri og næring
En ny bedrift var under planlegging i mai 1973. Grovfjord Laks AS skulle etableres i løpet av et par uker, skrev lokalavisa midt i mai. Og den snappet opp nyheten under et kommunestyremøte, som behandlet og ga kommunal garanti for et lån. Tre ungdommer fra Grov sto bak bedriften. To forskjellige steder hadde blitt vurdert, og de unge gründerne hadde bestemt seg for å legge oppdrettsanlegget i Jupvika.

På andre sida av Ytterhågen var E. M. Hansens Slipp og Båtbyggeri – «Slipen» – i gang med monteringen av en ny slipp i tillegg til den lange man hadde fra før. 23 mann var i arbeid i den travle bedriften, og man hadde arbeid for enda flere. Spesielt faglærte folk. Da disponent Nils ble intervjuet av lokalavisa var man i gang med byggingen av en 60 fots fiskebåt til en reder i Vesterålen.

Skinnende rent til 17. mai
17. mai 1973 var på en torsdag. Og lokalavisa i byen nord-vest for bygda kunne fortelle at Grovfjord Velforening skulle gjennomføre en stor aksjon med naturvern i bygda som tema. Alle og enhver ble invitert til å rydde og fikse slik at bygda slik at bygda skulle bli skinnende ren, og vise seg fra sin beste side når 17. mai ble innledet. For å sitere Gunnar Johansen. Og hadde man skrot på loftet eller andre steder, kunne dette settes på veikanten til avhenting med lånte lastebiler. Og etterpå? Kaffe og vafler på skolen, selvsagt.

Bittelitt om skole
Skolen, ja. Skånland kommune fortalte i mai til avisa gjennom sin kontorsjef at andre byggetrinn ved Grov skole skulle forskutteres. Dette for å få skolen ferdig til skoleåret 1974/-75. Utbygginga var plassert på fjortendeplass på fylkesskolestyrets prioritetsliste. Og det var verken innbyggere eller folk i kommunens styre og stell fornøyde med. Sistnevnte hadde tatt tak, og ville forskuttere statstilskuddet og også ta opp et lån på til sammen 1.2 millioner kroner. Til ny gymsal og andre aktivitetsrom. Mye penger i 1973.

Bittelitt om fotball
Første helga i mai slo fotballgutta fra Grovfjord til med seier 5-1 over Ibestad i en treningskamp i Bjerkvik. Lørdagen etter var det serieåpning i OSLOV-serien for laget. Landsås ble for sterke på Harstad stadion, og Grovfjord tapte kampen 0-1. Ei uke senere møtte laget Morild til hjemmekamp på Sletta. Kampen endte 1-1. Morild la ned protest mot banen, som man mente var for smal. Banen var imidlertid godkjent av kretsstyret før sesongstart, så-e… Må’kje komme her og komme her.

Rundt oss
Avisene meldte om ufyselig vær i inngangen til mai 1973. En mann hadde brukt ei hel natt på kjøreturen Narvik – Harstad på grunn av store mengder snø mellom Herjangsfjellet og Evenes. En tur som på den tida normalt tok tre timer. Flere personbiler hadde kjørt seg fast. Det hadde også en buss med 30-40 passasjerer, og to brøytebiler. En bil med fører og to passasjerer hadde kjørt seg fast midt på veien i Snubba. Og de tre hadde lagt seg til å sove i bilen mens de ventet på hjelp. Ei uke senere kom sola og våren til regionen. Med trøblete, gjørmete veier.

På dagtid andre mandag i mai brant meieribygningen på Evenskjer ned til grunnen. 40 brannfolk fra fjern og nær klarte ikke å redde bygningen, som i løpet av halvannen time lå i ruiner. Formannskapets tidligere vedtak om at sluknings-utstyret skulle flyttes fra Evenskjer til Grov var ikke blitt fulgt opp av kommunen. Med tanke på dette bygget, ble det sagt fra kommunalt hold. Men, det spinkle utstyret kom ikke særlig til nytte denne mandagen i mai.

Bortenfor oss
Hundre år er en anselig alder. Det var 442 meter også i 1973, det vil si når man målte oppover. Tre dager inn i måneden åpnet verdens høyeste bygg dørene, antakelig helt der nede på bakken. Selv om Sears Tower har byttet navn står det der fortsatt, i Chicago. Og apropos høyde; en 17-åring fra Nepal ble i mai 1973 den yngste som noen gang hadde nådd toppen av Mount Everest. 8.848 meter over havflata lærte vi på skolen. Det et høyt, det.

Den nådde opp til enda høyere høyder, Skylab, som var USA sin aller første romstasjon. Den ble sendt opp 14. mai. Og ni dager senere ble Skylab 2 med tre personer ombord sendt opp til førstnevnte for å reparere skader på nummer én. Nede på bakken ble historiens første datalov vedtatt i mai, og det i Sverige. Den slo fast at ingen fikk benytte personopplysninger til noe som helst uten at dertil utnevnte myndigheter godkjente det.

I kulturlivet
16. mai dette året var det dansefest på ungdomshuset i Grov. Musikken sto et band fra Bjerkvik for. Neste kveld, torsdag 17. mai 1973, spilte vi fire i hjembygdas første ordentlige popband til dans på Ibestad Samfunnshus. Etter å ha spilt på samfunnssalen på Evenskjer fem dager tidligere. Vi visste det nok allerede da, men pratet lite om at den sommeren ville utenforliggende forpliktelser skille oss. Og gjøre bandet til historie. Og til et fint og artig minne å ha når vi ble eldre og begynte å bry oss om minner og sånt.

Avslutningslåten på spillejobbene, også på Ibestad, hadde de siste månedene vært Albert Hammond sin «It Never Rains in Southern California». Fordi den var én av våre favorittlåter. Men aller mest fordi den var svært populær i våre omgivelser. Låten var ei av de mest solgte singelplatene i Norge i mai 1973. Litt musikk må til, og selvsagt får den lov å avslutte dette innlegget.

Jeg startet innlegget med å nevne pappaen min. Hadde han fått oppleve mai 2023 ville det ha vært som hundreåring. Han ble 81. Han likte forresten denne låten.
Takk for at du hang med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Wikipedia
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.