Lettbeinte, glade, romantiske, melankolske countrylåter fra 60-tallet

Da jeg skulle skrive dette innlegget var oppdraget jeg ga meg selv å hente ut seks amerikanske countrylåter fra 60-tallet fra hukommelsen, for så å drodle litt rundt dem. Jeg våknet ikke musikalsk før jeg var rundt 11 år, det vil si i 1963. Men countrymusikken var en av musikkstilene jeg fikk inn i hodet fra radioen hjemme i stua og fra omgivelser rundt meg i hverdagen.

Oppdraget endte med mange flere enn seks låter. Flere av dem fra to artister. De to var Jim Reeves og Buck Owens. Førstnevnte var country-favoritten til mine foreldre tidlig på 60-tallet. Buck Owens var favoritten til min barndomsvenn Roar på andre sida av veien, litt senere i det tiåret. Begge artistene, og også Bobby Bare, har fått sine egne innlegg i bloggen. Du finner dem ved å søke på navnene deres nederst på denne sida.

Bobby Bare
Populære Bobby Bare hadde gitt ut plater i 12-13 år da han fikk to låter samtidig høyt oppe på salgslista her i landet høsten og vinteren 1963/1964. Først ute var «Detroit City», og seks uker senere kom «500 Miles Away From Home» inn på topp ti-lista. «Detroit City» var ei av Norges ti mest solgte singelplater i 22 uker i den høsten og vinteren, og den mest solgte i tre av de ukene.

Låten ble et øvingsobjekt sommeren 1972 da en barndomsvenn og jeg startet hjembygdas første popband. Om låten noen gang ble framført live av oss husker jeg rett og slett ikke. Uansett. Her er originalen, skrevet av Danny Dill og Mel Tillis. Gjort kjent i USA av countrysangeren Billy Grammer, og av Bobby Bare på min side av Atlanteren. Klikk og lytt.

Buck Owens
Buck Owens mente selv at musikken han spilte var den ekte, amerikanske. Han skapte det som etter hvert ble kalt The Bakersfield Sound, lyden av Bakersfield, byen hans. Framført helt enkelt, uten effekter og lydmessige dikkedarer. Kvikke, fengende og enkle låter, i kombinasjon med romantiske, melankolske låter sto på repertoaret til Buck Owens and The Buckaroos.

Buck Owens ga ut flere singler i året etter debuten i 1956. Høsten 1963 kom singelen «Love’s Gonna Live Here» ut av radioene i Norge. På tross av stor popularitet her i landet rakk ingen av singelplatene hans innafor topp ti på den norske salgslista. Det gjorde derimot fire av albumene hans på 60-tallet. Men, «Love’s Gonna Live Here», som han skrev selv, gikk selvsagt til topps i USA. Vi likte den to minutter korte låten, vi hjemlige 11-åringer også.

Jim Reeves
Foreldrene mine hadde de riktige platene med Jim Reeves i samlinga si. Det vil si platene med de fineste låtene. Og jeg husker veldig godt mange av melodiene til Jim Reeves den dag i dag. Selv om jeg ikke har lyttet bevisst på melodiene på mange, mange år fra kassetten i hylla mi med 33 av låtene hans. Låter som «I Love You Because», «He’ll Have to Go», «Adios Amigo», «Welcome to My World», «Distant Drums» og «I Won’t Forget You» sitter behagelig godt fast i hodet mitt. 

Norgesvennen Jim Reeves hadde 16 singelplater innafor topp ti på salgslistene her i landet på slutten av 50- og utover 60-tallet. «I Won’t Forget You» kom ut i juni 1964, og var ei av Norges ti mest solgte singelplater i 18 uker ettersommeren og høsten 1964. Jim Reeves døde i en flystyrt i hjemlandet 31. juli det året. Og låten med den passende tittelen ble etter den hendelsen Norges mest solgte i ni uker.

Roger Miller
Roger Miller og låten «King of the Road» husker jeg fra NRK sitt Ti i Skuddet. «King of the Road» var den første vinnerlåten da radiohitlista kom i gang i april 1965. Og ved årets slutt var låten den mest populære i Ti i Skuddet i 1965. Nordmenn kjøpte for øvrig singelen til førsteplass på salgslista i fire uker denne våren og sommeren.

Nancy Sinatra
I Ti i Skuddet fikk jeg med meg Nancy Sinatra og Lee Hazlewood og låten «Jackson» høsten 1967. Den fikk være med på radiohitlista i fire uker. Mens låten solgte til 14 uker innafor topp ti på salgslista sommeren og høsten det året. Nancy Sinatra hadde tre låter til innafor topp ti på salgslista i Norge på 60-tallet. En alene med seg selv, en sammen med faren Frank, og en sammen med Dean Martin. Her er «Jackson».

The First Edition
Jeg avslutter dette innlegget med et band ikke alle har fremst i panna lenger. Amerikanske The First Edition var bandet der bassisten Kenny Rogers fikk sitt gjennombrudd som vokalist. Bandet hadde i tillegg en kvinnelig vokalist, og fikk en ni år lang karriere etter oppstarten i 1967. The First Edition ga ut et titalls album og et tyvetalls singler i karrieren, med hitlåter som «Just Dropped In», «Ruby, Don’t Take Your Love to Town» og «Ruben James».

Bandet endret navn til Kenny Rogers & The First Edition i 1969, og under det navnet kom deres fjerde studioalbum ut. Albumet var «Ruby, Don’t Take Your Love to Town», og inneholdt låten med samme navn. Og også låten «Ruben James» som får lov å avslutte dette innlegget. Kenny Rogers sluttet i bandet i 1975 for å satse på en solokarriere og ei endring i musikkstil. Hvordan det gikk vet vi.

Lista mi over låter er lang. Og det kommer garantert flere innlegg i denne sjangeren. Her er Kenny Rogers & The First Edition og «Ruben James». Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Bilde fra pixabay.com
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.