Vi var heldige vi som fikk oppleve musikken fra stadig nye band og artister på 60- og 70-tallet. Fordi det i de to tiårene skjedde stadige og store endringer i pop- og rockmusikken. Fra skiffle, beatmusikk, rock’n roll og folk-rock til psykedelisk pop og rock. Via hardrock, heavyrock og glamrock til disco, punk og flere andre underliggende stilarter.
Jeg har skrevet mye om musikken fra 60-tallet. Og jeg kommer helt sikkert til å skrive mer fra det tiåret. Men til dette og flere kommende innlegg har jeg plukket ut en høvelig stor bunke musikk fra 70-tallet. Med låter du og jeg muligens ikke lenger har øverst på spillelista når vi lytter på musikk. Fra flere sjangere. Her er de fire første, alle fra britiske artister og band.
Glam på cockney-dialekt
Først ut er London-bandet Steve Harley & Cockney Rebel, som hadde en fem år lang karriere på 70-tallet, med et opphold og bytte av musikere midt i. Som så mange andre har bandet gjenoppstått i korte og lengre perioder etter opphøret i 1977, med frontfiguren Steve Harley som drivkraft. Sammen med Cockney Rebel ga han ut fire studioalbum og en anselig antall singler. Som soloartist har han gitt ut seks album, det hittil siste i 2020. I en alder av kun 69 år.
I januar 1975 ga Steve Harley & Cockney Rebel ut singelen Make Me Smile (Come Up and See Me). Den kom ut fra bandets tredje album The Best Years of Our Lives. Skrevet av Harley og produsert av ham og Alan Parsons ble låten bandets første nummer én-hit i Storbritannia og en topp ti-hit rundt i Europa. Bandet ble puttet inn i glamrock-kategorien, og Steve Harley sang på medfødt cockney-dialekt. Her er en av mine 70-tallsfavoritter, den fengende Make Me Smile (Come Up and See Me) i en video fra et nederlandsk TV-program.
Baktung rock
I andre enden av året 1975, i november, ga Deep Purple ut albumet Come Taste the Band. Albumet var London-bandets tiende, og det siste før den fra 1976 åtte år lange karriere-pausen. Fra albumet har jeg hentet låten Lady Luck, som aldri kom ut som singelplate. Låten om fru Fortuna var en av mine favoritter fra albumet, men det begynner å bli ei stund siden jeg har lyttet på den og de øvrige album-låtene.
Albumet ble ble av kritikere beskrevet som mer kommersielt enn de tidligere ni. Men det ble godt mottatt hos tilhengerne, også her i landet. Meg inkludert. Men, det rakk aldri like langt opp på salgslistene som de foregående. Come Taste the Band ble kronet med en påfølgende turné. Og etter hjemkomsten fra den ble Deep Purple oppløst. Her er min favoritt, den baktunge, men likevel drivende fine Lady Luck. Med David Coverdale som vokalist.
Europop-ener
Glasgow-bandet Middle Of The Road var det ledende europop-bandet tidlig på 70-tallet. Bandet debuterte som Middle Of The Road i 1970, etter å ha lekt seg med pop og latinske rytmer med andre bandnavn i to-tre år før det. De hadde syv singelplater innafor topp ti på salgslista her i Norge fra sommeren 1971 til våren 1973. I til sammen 78 uker. Og tre av låtene lå på toppen av lista i til sammen 26 uker. Populariteten var stor i Europa, men Middle Of The Road slo aldri gjennom i det store markedet i USA.
Våren 1974 fikk ABBA sitt store gjennombrudd, og tok raskt over europop-hegemoniet. Populariteten til Middle Of The Road dalte. Mot midten av 70-tallet ble bandet borte fra listene i Europa, der de i en treårs-periode i sin sjanger hadde dominert både salgs- og hitlister. Vokalist Sally Carr forlot bandet for å starte et nytt liv med familien som hovedfokus. Bandets siste topp ti-låt i Europa var den fengende Yellow Boomerang, som kom ut i 1973. Her er den.
Fengsels-fest med gummikuler
Tre av dem var barndomsvenner under oppveksten i Stockport. Og de fire musikerne Graham Gouldman, Eric Stewart, Lol Creme og Kevin Godley hadde skrevet låter i mange år da de i 1972 startet bandet 10cc. Et av mine favorittband fra 70-tallet. Gouldman var i tenårene da han skrev en låt som ble en av The Yardbirds sine mest kjente. Og ganske kjapt ble han en respektert låtskriver med flere hitlåter for mange kjente artister og band.
Sammen med Godley og Creme skrev Gouldman låten Rubber Bullets som ble 10cc sin første nummer én-hit på hjemlig kontinent. Og som gjorde 10cc populære sommeren 1973, etter et litt trøblete oppstart. Trøblete ble det også for Rubber Bullets. Låten handlet om en fest i og rundt et lokalt fengsel, en fest med tåregass som et av nytelsesmidlene. En fest som endte med gummikuler og politiet på besøk. Konstabler som ikke var med på festen, vel og merke.
BBC begrenset spillingen av låten på radio, fordi man mente at den handlet om den pågående konflikten i Nord-Irland, der gummikuler ble brukt under opptøyene. Flere andre radiostasjoner nektet å spille låten. Og låtskriverne måtte på banen med forklaringen om at Rubber Bullets ble skrevet etter inspirasjon fra hendelser i gamle James Cagney-filmer.
Senere i 1973 slapp undervurderte 10cc til i Top of the Pops på BBC. Der denne videoen er hentet fra.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.