Fra livet i hjembygda i julemåneden 1963

Mens dette skrives har det gått 50 år siden jeg sent på ettersommeren 1973 flyttet fra Grovfjord til Harstad. Jeg kom til bygda som treåring høsten 1955 sammen med lillesøstra mi, mamma og pappa, som hadde fått ny jobb i Grov. Og jeg hadde postadresse i den flotte bygda i 18 år før jeg flyttet, også jeg for ny jobb. I skrivende stund har jeg bodd i ni år i nabobygda Tovik.

Når folk i dag spør meg om hvor jeg kommer fra, svarer jeg alltid at jeg er fra Grovfjord. Tilhørigheten har aldri blitt borte. Derfor har jeg skrevet mange mimrende blogginnlegg om og fra bygda, for så å dele dem med deg. 68 år etter at familien min slo seg ned i Grov er det spennende og like artig hver gang å finne ut hva som skjedde i de voksnes verden før i tida. Og da er gamle lokalaviser fine kilder. Fordi de skrev om alle slags hendelser blant oss og i verden utenfor. Små og store.

Litt av hvert
Jeg var bare elleve i desember 1963, som dette innlegget handler om. Og som unger flest i den alderen brydde jeg meg lite om livet utenfor min hverdag. Som for eksempel at det ved utgangen av 1963 bodde 1.120 innbyggere i Astafjord kommune. Mens det i hele Norge bodde 3.6 millioner mennesker. Eller at ei gjennomsnittlig årslønn for folk i fast arbeid var 18.270 kroner. Noe som utgjør rundt 246 tusen kroner i dag.

At en liter melk i 1963 kostet 71 øre brydde de voksne seg om. Vi unger drakk melka, men bare så mye vi fikk lov til. At bare én av de fire butikkene i Grov solgte melk over disk, det husker jeg godt. På brune flasker med sølvpapir-kork. Mange i bygda hadde kyr, og noen av dem solgte sikkert melk til naboer og andre. En liter bensin kostet under ei krone. Ikke mange i bygda hadde egen bil, så den lokale drivstoff-omsetninga var vel deretter.

Strikkegenseren, den med mønstre og border var på moten i Norge og i hjembygda på den tida. Og veldig mange på skolen gikk i hjemmestrikkede plagg. Klassebildet over er knipset et år eller to etter 1963. Om vi på bildet visste at Wenche Myhre var den mest populære norske artisten i 1963 tviler jeg på. Heller ikke at årets film i Norge var Kjell Aukrust-filmen Freske Fraspark. Med blant andre Elsa Lystad, Henki Kolstad og Leif Juster i rollene.

Rundt oss
Lokalavisa fra byen i nord-vest kunne i starten av desember fortelle at Grovfjord Mek. Verksted hadde fått offentlig autorisasjon for reparasjon av biler. Det førte til forbedringer, moderniseringer og stor aktivitet ved verkstedet. Sa han Far til avisa. Han sa også at man med allerede inngåtte kontrakter ville få mye å gjøre i framtida. Mye for Forsvaret, om jeg husker riktig.

To dager inn i jula fortalte samme avis at en Grovfjord-mann på sykkel ble høvelig stygt skadet da han ble påkjørt av en bil i Kovankrysset klokka halv seks om morgenen 1. juledag. Han hadde stoppet, og sto med en fot på veien idet bilen skulle passere ham bakfra. Bilen kom for nær, traff mannen og kastet ham i grøfta med en tung ryggsekk over seg. Mannen endte på Harstad sykehus med brudd i skuldra.

På lille nyttårsaften kunne man les en kommentar fra Tande junior, som avisa kalte Karl Johan Tande. Som mottaksmann kunne han fortelle at det aldri hadde vært så dårlig hjemmefiske på Grovfjorden og Astafjorden som denne høsten. Og at det derfor var svært få fiskere som driftet lokalt. Det var til tider vanskelig å skaffe kokfisk, sa han.

Ellers kunne lokalavisa fra byen sør for oss fortelle at midtspennet på Rombaksbrua var på plass. Brua skulle være ferdig høsten 1964, og føre til at grovfjordinger og andre slapp å ta ferga fra Øyjord til Vassvika når man skulle på bytur. Lite visste jeg da at det skulle bli enklere for meg å ta turen hjem i helgene fra og til Narvik da jeg ble gymnas-elev fem år etter at brua ble åpnet.

Siste møte for gjengen
Mandag 30. desember avholdt Astafjord kommunestyre sitt aller siste møte. På sakslista sto blant annet salget av Stræte skole, vannverk ved Løen, belysning på kaia i Balteskard, og en avtale mellom kommunen og Grov Sanitetsforening vedrørende helsehuset. Kommunen hadde fått inn 40.000 kroner mer i skatt enn budsjettert, og disse måtte brukes i en fei før de forsvant inn i den nye, sammenslåtte kommunen.

Halvparten av pengene gikk med til dekning av overskridelser siste år. Andre halvpart ble fordelt på prosjekter rundt omkring i fjorden. Belysning på kaia på Myklevoll og i Balteskard for at skoleungene som ble fraktet med båt over Straumen og fjorden ikke skulle ramle i havet. Lys trengtes også langs veiene i Grov, mens veien fra Sletta og oppover til Skoddebergvann fikk penger til allerede montert belysning. Og folk her og der kunne gå ei litt lysere framtid i møte.

Ungdomslaget på Renså fikk et tilskudd til reparasjon av ungdomshuset, mens forslaget om å melde kommunen inn i Hålogaland Teaterselskap ble nedstemt. Og flyttet til ny-kommunen Skånland sine sakslister. Heller ikke vannverket ved Løen fikk støtte. Men derimot ei anbefaling om å starte et andelslag, for så å komme tilbake med søknad. Etter møtet møttes herrene med fruer til en sammenkomst i øverste etasje på helsehuset, der ordfører Peder Ellefsen ble gjort stas på for veldig lang og tro tjeneste. Hele 18 år som ordfører.

I det nye selskap
I nye Skånland kommune ble Grovfjords egen Hagen Simonsen innstilt som ligningssjef. Den nyheten kom i media på selveste julaften. Olaus Johnsen, også han fra Grovfjord, ble innstilt som én av to assistenter til skatteinnkreverfunksjonen. Det ble også kunngjort at distriktslegen i Skånland skulle ha time i Grov hver onsdag. Selvsagt på helsehuset. Mellom 11 og 14. Så mellom 14 og 11 måtte eventuelle pasient-emner knipe igjen.

Nye ord i Norge
Man hadde kalt dem for grammofonplater til nå, men fra 1963 skulle de hete langspillplater. Oversatt fra det engelske longplaying album. Forkortet til LP. Hva posesuppe het før 1963 sier Norsk Språkråd ingen ting om. Kanskje fantes posesuppa ikke i Norge tidligere. Jeg har prøvd å finne ut hvilke supper man solgte og kjøpte i 1963, uten hell. Ertesuppe, ganske sikkert. Rivost var et annet nytt ord, og årets fjerde og siste nyord var rasehater.

Tradisjonen tro trådde bedrifter og kommuner rundt omkring til med hilsener til sine kunder og forretningsforbindelser også i gamle dager. Før i tida skjedde det via aviser. Før internett og sosiale medier tok over. Ovenfor har jeg samlet annonsene fra kommunen vår. Fra de fire butikkene og fra industrien i bygda.

Astafjord kommune pleide også å utbringe jule- og nyttårsønsker på denne måten. Men i 1963 ble hilsenen også en avskjed, som lød slik: For aller siste gang har Astafjord kommune anledning til å ønske sine innbyggere god jul og godt nyttår, og takker for godt samarbeide fra 1924 til 1964. Peder Ellefsen, ordfører.

Takk for at du leste helt hit.

Fakta sjekket hos Wikipedia og nb.no
Bildebakgrunn fra pixabay.com

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.