Det nye helsehuset i Grov ville bli et framskritt for Astafjord kommune. Det uttalte ordfører Peder Ellefsen til Harstad Tidende i august dette året. Nå gjensto bare malerarbeid og litt småpusk her og der, og ordføreren håpet på innflytting i september. 65 år senere har jeg igjen bladd i lokalaviser og andre medier for å finne hendelser fra hjembygda om områdene rundt oss i august 1961. Og det jeg fant deler jeg som alltid med deg.
Da måneden gikk mot slutten var det klart for skolestart på Grov skole. Vi jevnaldrende skulle i gang med tredje skoleår. Fortsatt i andre klasse, og med Hildur Alnor som klasseforstander. Og for første gang ville vi være ett år eldre enn klassekameratene, de som skulle ta løs på andre skoleår. Her minner jeg for ordens skyld om at Grov skole var firedelt. Førsteklassingene fikk ha klasserommet for seg selv, mens elevene fra andre og tredje skoleår gikk sammen i andre klasse, elevene i fjerde og femte gikk sammen i tredje, og elevene i sjette og syvende gikk sammen i fjerde klasse.
Konfirmasjon
Som jeg skrev om i innlegget om juli 1961 ble det avholdt konfirmasjon i Grov skolekapell 2. juli. Mens i Tovik kirke sto fem jenter og tre gutter for presten søndag 13. august. Elsa Aspeli, Jorhild Elvenes, Ann Bodil Nilsen, Turid Nilsen, Helen Harr Rasmussen, Ottar Eriksen, Karl Andreas Hansen og Jon Røst ble ledet videre i livet av sognepresten i Skånland, Eivind Stabell Horn. Kirkebusser ble satt opp til og fra Tovik kirke fra Dypvik og Tennevik.
Svømmekurs
Når vi først er i Tovik; søndag 20. august ble et svømme- og livredningskurs i Bakåsvatnet ovenfor Sandstrand/Tovik avsluttet. Deltakere kom fra bygdene rundt, med lærer Magnus Myklevoll som instruktør. Han hadde undervist i svømming, livredning, frigjøringsgrep og ilandføring. Deltakerne fikk opplæring i Holger Nilsens opplivningsmetode og munn-til-munn-metoden. Humøret og badelysten de to timene pr dag i ti dager hadde vært upåklagelig, med fint vær og 14-15 grader i vannet.
Skadeerstatning
Tovik var nærmeste nabo i vest til Astafjord kommune. Mens Hilleshamn var nærmeste nabo i øst. Der hadde Naturskadefondet endelig bevilget 135.000 kroner til utbedring av havna i bygda etter storflommen i 1959. Den tok med seg naturen i og langs elva, bestående av grus og slam og stein. Havna i bygda ble fylt med massene, og måtte derfor mudres og repareres. Skadene etter flommen ble taksert til en kvart million, og Gratangen kommune måtte hente resten av midlene et annet sted. I sin egen bank, antar jeg.
Og så kom veien til Balteskard
Det fortalte overskrifta i en avisartikkel om første etappe av nyveien fra Renså til Grov. I august 1961 ble siste etappe av veien fra Renså til Balteskard åpnet, til glede for folket i bygda. Gledet seg gjorde også ordfører Peder Ellefsen som ellers kunne fortelle at åtte mann var i full gang med å fullføre veien mellom Myklevoll og Helleren. Veien var kjørbar på et vis, men nå ville den bli stengt til arbeidet var ferdig.
Sildefiske
Månedens siste avisutgave fortalte om dårlig vær og derfor også dårlig fiske i Vesterålen, Ofoten og området ved Raftsundet. Den eneste båten med større fangst var Grovfjord-båten M/KR Othelius Nilsen, som hadde levert cirka 2.000 hektoliter sild av bra kvalitet og med lite åte i seg, til Mercur i Harstad. På andre siden av bukta i Harstad, nærmere bestemt ved Danielsens Båtbyggeri, lå Grovfjord-båten MK Folkvang for bytte av maskin og akterstavn. Også Tovik-båten MK Albin hadde ligget på samme verksted, for oppussing.
Skoler og skatt
At skolehusene i Astafjord ble godt vedlikeholdte konstaterte Harstad-avisas utsendte etter et besøk i Djupvik og på Renså. Begge skolene hadde fått nye vinduer med ny omramming, og vinylbelegg på golvene. Renså skole hadde fått større og jevnere skoleplass. Men, så hadde da også Astafjord ifølge kommunens ligningsassistent hatt økte skatteinntekter på hele 3.000 kroner året før. Et beløp som rakk til nokså mye i 1961.
Samtidig gikk lokalavisa i nordøst denne måneden ut med skattetallene for Astafjord kommune. Sånne som i dag skaper mange klikk og stor interesse hos de nysgjerrige. Jeg nevner ikke navn, men røper at det på lista over de ti største skatteyterne blant andre befant seg fem bedriftseiere, en skoleinspektør, en mastemontør, en lærer og en gårdbruker. Spredt ut over hele kommunen. Astafjord kommune hadde 460 skatteytere med til sammen 3.7 millioner i formue, og med samlet inntekt på 2,8 millioner kroner. 29 av skatteyterne oppholdt seg utenbygds.
Kinokultur
I slutten av måneden kunngjorde lokalavisa på nordsida av Vågsfjorden at Norsk Bygdekino skulle ut på turné med storfilmen The Big Country. Den ble beskrevet som en av de største cowboyfilmene som noen gang var laget. Med store navn som Jean Simmons, Gregory Peck, Charlton Heston og Burl Ives i hovedrollene. I vårt område skulle filmen vises til folket på Sandstrand og i Grov. Unntatt til meg, som bare var bare ni år og ikke en gang gammel nok til å smugtitte mellom gardinene på «huset».
Fotballkultur
Joda, fotball er kultur. Fotball er en global, lidenskapelig tradisjon som samler mennesker og skaper fellesskap. Det svarte Google på spørsmål fra meg. Områdets eneste organiserte seriespill i 1961 foregikk på Rensåhøgda. IL Santor var klubben og laget var klubbens guttelag. Da seriespillet var over hadde guttene vunnet sin avdeling suverent, med seier i alle kampene og en målforskjell på 14-1. Dermed skulle laget spille finale mot den andre avdelingsvinneren Harstad IL, sannsynligvis på Rensåhøgda. Hvordan det gikk røper jeg ikke før i neste innlegg, det om september 1961.
Loddsalg
Uten bilde og med kun tekst fortalte lokalavisa om Turid, Torfrid, Viktor og Bjarne fra Sandstrand som hadde bestemt seg for å gjøre en innsats for å støtte barna på Trastad i Kvæfjord. De fikk tak i et plastspann og to plastbokser som de loddet ut. Resultatet av loddsalget ble hele 70 kroner. I dagens verdi bortimot 900 kroner, sier det store, kloke internettet. Og i avisa takket de ansvarshavende på Trastad de fire ungene så hjertelig for bidraget.
Stem på forhånd!
Slik lød beskjeden i en annonse fra Norges største politiske parti, det med Einar Gerhardsen som sjef, før Stortingsvalget 11. september 1961. Her ble velgerne oppfordret til å forhåndsstemme fra 24. august dersom man skulle ut på reise. Stemmene skulle leveres til lensmannen i Ibestad, helst på godkjent stemmeseddel. Hadde man ikke en sånn for hånden, kunne man skrive på vanlig hvitt papir. Med penn, og ikke med vanlig blyant. Og aldeles ikke med skrivemaskin. Verden har gått videre.
Norges mest populære
Amerikaneren Ricky Nelson sto for den mest populære musikken i Norge i august 1961. Låten hans «Hello Mary Lou» var landets mest solgte singelplate i 24 uker på rad denne sommeren og høsten, og ikke minst var den populær på dansegolvene rundt omkring. Skrevet av Gene Pitney og gitt ut først av Ricky Nelson. Her er «Hello Mary Lou», klikk og lytt.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende, Fremover og Nordlys), vglista.no og Wikipedia
Bildekilder under bildene
Lyd fra YouTube
Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Tore Toresens Univers 