Andre onsdag i måneden kunne man i Grovfjord benytte sjansen til å få demonstrert og prøvekjørt ny-bilen Vauxhall VX4, lik den på bildet over. Avis-annonsen sa ingen ting om «demonstrator» eller hvor i bygda bilen ville være å finne den dagen, og heller ikke noe om selve bilen. Da tar man i moderne tid i bruk Google, som forteller at bilen var en høyt-ytende sportsutgave av Vauxhall Victor. Med en 1,5-liter firesylindret motor med doble forgassere og et sylinderhode i aluminium. Akkurat, ja… Min første bil var forresten en Vauxhall Viva. 14 år senere.
Go’saker til jul
Fra sent på ettermiddagen til sent på kvelden den siste mandagen i denne måneden lå «eplebåten» M/K Taylor ved dampskipskaia på Moa. En hendelse vi Moa-unger alltid fikk med oss. Tidligere den dagen besøkte den Tovik, men Tovikingene tømte helt sikkert ikke båten for go’saker før den kom til Grov. Men, hva skjedde ellers blant oss i hjembygda, og i omgivelsene rundt oss? Det har nysgjerrigheten min igjen gjort noe med, og her har den lurt meg til å hente ut hendelser fra lokalaviser og andre medier fra november 1961.
Veilys
På Sandstrand hadde man dannet en egen forening med formål å skaffe veilys til bygdas veier. Foreningen bar det optimist-ambisiøse navnet Gatelysforeningen. Bak tiltaket sto hele bygda, både foreninger og enkeltpersoner. Og i løpet av ikke alt for mange måneder hadde man skaffet til veie 4.000 kroner, rundt 65.000 i 2026-kroner. Foreningens formann uttalte at man regnet med at bygda gikk en lysere tid i møte allerede før jul.
Man hadde arrangert en høstfest, og man hadde samlet inn penger fra husstander. 30 lysarmaturer var mottatt fra kraftverket, som hadde gitt foreningen fullt brukbare lysstolper fra eget brukt-lager. Stolpene skulle settes opp på dugnad langs hele den tre kilometer lange strekningen, fra det i dag tidligere ungdomshuset på Sandstrand til Stangvik i bygdas andre ende. Enn så lenge hadde man som mål å få lys i annen hver stolpe. Alle monner dro, også før i tida.
Ordfører på langtur
Astafjord kommune sin ordfører Peder Ellefsen var sikkert en hjemmekjær kar. Men, i november måtte han ut på langtur «til seters» i et forsøk på å gjøre kommunen sin feit. Setra var riks-byråkratiet i selveste Oslo, og anledningen var besøk hos flere sentrale myndigheter for å forsøke å skaffe mer penger til kommunen. I tillegg til at han skulle ta opp med fylkets tingmenn en rekke kommunale utfordringer. Eller problemer, som avisene kalte dem.
Hos Veidirektoratet skulle han forsøke å få slutt-finansiert brua over elva på Helleren. Kommunen hadde fått 50.000 kroner til ny bru, og de folkevalgte skulle selv finne samme beløp. Det hadde ikke lyktes. Det brua skulle hvile på var ferdig bygget, men selve veibanen var ikke på plass. Ordføreren var ved godt mot, uttalte han, og håpte at bevilgningene ville bli utvidet med det nevnte beløp.
Peder Ellefsen skulle videre på besøk til Helsedirektoratet. Der skulle han forsøke å få lirket ut av den statlige pengebingen et større tilskudd til det ny-innflyttede helsehuset i Grov. Han skulle også prøve å få utbetalt omsetningsavgiften – dagens moms – for den delen av huset som ble benyttet av lege og tannlege. Et beløp på rundt 30.000 kroner. Og ikke minst skulle han gjøre et forsøk på å få opp den statlige farta på veibyggingen mellom Renså og Grov.
Nybåten M/KR Othelius Nilsen hadde vært i drift i tre-kvart år da Harstad Tidende midt i november hadde en omtale av de to Grovfjord-rederne Henry Nilsen og Helge Hansen og deres forfedre, under overskrifta ovenfor. De to fetterne var sønner av de gode astøingene notbas Birger Hansen og skipper og notbas Othelius Nilsen. Sistnevnte hadde fått Grovfjords første sildesnurper og havfiskebåt i stål oppkalt etter seg som en heder.
Nylig hadde nybåten tatt i bruk ei av de største feitsildnøtene som hadde blitt laget i Norge. Den var rundt 200 favner lang, det vil si ca 375 meter, og 43 favner dyp, som er ca 80 meter. Nota var produsert i Kristiansand, og kostet ca 130.000 kroner. De to rederne sa til avisa at nå handlet det om å holde båten i kontinuerlig drift. Lokalavisa kunne denne måneden fortelle at sildefisket var godt i området, og at Othelius Nilsen sto for flere av de største leveransene til sildoljefabrikken Mercur i Harstad.
Populær musikk
Siden popmusikken etter hvert krøp inn i hjernen min og klistret seg bom fast der, tar jeg med her at i denne november-måneden besøkte manageren Brian Epstein klubben The Cavern i Liverpool for å se og lytte til et nytt band. Bandet var ferskingene i The Beatles, og anledningen var en lunsj-konsert. Epstein tilbød de fire platekontrakt, og resten av den historia kjenner vi jo.
The Beatles sin første singelplate kom ut i oktober 1962, så den sparer jeg lyden av til et framtidig innlegg om den måneden. Her tar jeg med en favorittlåt som har fulgt meg gjennom livet siden jeg hørte den første gang på verandaen til Roar over veien på Moa. Riktignok to-tre år etter 1961. Den fengende låten traff meg midt i, mye på grunn av den artige teksten og trøkket i den unge stemmen til den gang 14 år gamle Eddie Hodges.
«I’m Gonna Knock On Your Door» ble svært så populær her i landet, og var blant Norges ti mest solgte singelplater i 14 uker ettersommeren og høsten 1961. Klikk og nyt, og takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende og Fremover), Wikipedia og vglista.no
Bildekilder under bildene
Avisutklipp fra Harstad Tidende
Lyd fra YouTube / Eddie Hodges
Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Tore Toresens Univers 