Om stort og smått og litt til, blant oss og rundt oss vinteren 1962

Da vi entret 1962, hadde innbyggertallet i Norge økt til rundt 3,6 millioner, og antall nyfødte her i landet var rundt 28.000 flere enn de som hadde gått bort. Nordlandsbanen mellom Fauske og Bodø ble åpnet for persontrafikk 1. februar dette året. Skjørtekanten var på vei oppover, og hadde nå krøpet til rett under kneet. Dit rakk også kjolen til Inger Jacobsen, som sang vinnerlåten «Kom sol, kom regn» i norske Melodi Grand Prix.

Til dette innlegget har nysgjerrigheten igjen gravd i lokalaviser og andre medier for nære og litt mindre nære hendelser fra de voksnes verden i barndommen min. Og her deler jeg som alltid med deg det jeg fant, i dette tilfellet fra vintermånedene januar og februar i 1962. Herfra og ut vel og merke uten antall nyfødte, nygifte og nyfrelste. Og helt uten lokale skjørtekanter og andre motenyheter.

Denne januar-måneden gikk mine klassekamerater og ni år gamle meg i gang med andre halvdel av tredje skoleår, sammen med elever som var ett år yngre enn oss. Med klasseforstander Hildur Allnor og noen av hennes lærerkolleger skulle vi gjennom fem måneders skolegang, før vi ei uke inn i juni skulle få utlevert karakterboka med karakterer for flid, framgang, orden og oppførsel.

Småpusk
Det å samle inn penger til Trastad var en populær aktivitet i bygdene rundt omkring. I februar fortalte lokalavisa i byen i nordvest at i Grov hadde Britt Bernhardsen samlet inn 50 kroner, mens Sverre, Henrik, Egil, Øysten og Bjarne hadde fått inn 20 kroner. Og at ei ofring (i skolekapellet?) hadde gitt 201 kroner. Nils Sjøvoll ved E. M. Hansens Slip & Båtbyggere opererte med større summer. Han kunne fortelle at bedriftens ansatte hadde mye å gjøre, og arbeid nok til ut på våren. Og da ventet helt sikkert flere oppdrag, med vårpuss av små og store båter.

Dødsfall
Fra Tovik kom denne vinteren den triste nyheten om at lærer Magnus B. Myklevoll hadde gått bort. Han var født og oppvokst på Myklevoll i februar 1882, og hadde kort tid før dødsfallet feiret sin 80-årsdag. Myklevoll tok lærerutdannelse, og ble lærer i Djupvik og Renså skolekretser resten av sin karriere. Også musikk og sang sto hans hjerte nært. Magnus B. Myklevoll fikk Kongens Fortjenstmedalje for sin lange og betydningsfulle innsats i skoleverket.

Politikk, takk
Ordføreren vår, Peder Ellefsen – på bildet over, fortalte i en prat med lokalavisene at på tross av mange, store utlegg i året som gikk, var den økonomiske situasjonen og skatteinngangen i Astafjord kommune god ved inngangen til det nye året. Det nybygde helsehuset hadde avhjulpet et lengre savn i kommunen, og ville komme til å bli en berikelse. Alle kommunale kontorer var på plass i huset, i tillegg til lege- og tannlegekontorer. Og kommunestyresalen i øverste etasje var tatt i bruk.

Kommunen hadde satset hard på veiutbygging, spesielt på strekningene Myklevoll-Helleren og Krokmyrdal-Balteskard. Sistnevnte veistrekning var nå farbar, og planen var å holde den åpen hele vinteren ved hjelp av brøytetilskudd. Viktigste oppgave for 1962 ville være å få på plass nøyaktige planer for innføring av 9-årig skole. Den største utfordringen for kommunen var arbeidsledighet. 60-70 personer var uten jobb ved årsskiftet. Bare tolv av dem sto på oppdragslista, og det i forbindelse med veiarbeid.

Apropos vei
Brua over Helleren-elva skulle nå bygges ferdig, etter en tid å ha vært en grunnmur. Kommunen hadde nå fått lovnad på 50.000 kroner fra han stat. Noe som kunne være følger av at ordføreren høsten 1961 troppet opp på de høye herrers kontorer i hovedstaden for å be om penger. Kommunen hadde også fått brev fra veidirektøren med beskjed om at hovedveianlegget Renså-Myklevoll-Grov var nedlagt, og flyttet over på veianlegget Steinsland-Storfossen. Det var allerede bestemt at det skulle bygges bru over Straumen.

Skisport
NM på ski ble arrangert i Molde siste helga i januar. Konkurransene var hopprenn, 10 km langrenn for kvinner, 15, 30, og 50 km langrenn for menn, 3 x 10 km stafett for menn, og kombinert. Skånlendingen Ingemund Holtås gikk siste-etappen på 3 x 10 km stafett for BUL. Han gikk laget inn til seier etter å ha holdt unna for Harald Grønningen som kom jagende bakfra. Med på laget var også Alf Storelvmo fra Sørreisa. Storelvmo ble norgesmester også på 15 km langrenn, mens Ingemund Holtås vant bronsemedaljen i 50 km langrenn.

Skøytesport
NM på skøyter for menn ble arrangert på Harstad stadion 20. og 21. januar. Norgesmester ble Knut Johannesen. Han vant 1.500, 5.000 og 10.000 meter, og ble norsk mester for syvende gang. Svein Erik Sogge fra Harstad Skøyteklubb var beste lokale løper sammenlagt, på femteplass. Damenes mesterskap ble arrangert på Hamar, der Tove Jacobsen fra Skien-klubben IF Herkules ble norgesmester. Til sammen rundt 14.000 tilskuere var til stede i Harstad, se bildet øverst. Flere av dem kom garantert fra vårt område.

Fra skole til festlokale
Astafjord kommunestyre vedtok i februar å selge Saltvann gamle skole til Grovfjord idrettslag, laget fra indre Grovfjord, altså. Idrettslaget hadde planer om å bruke huset til festlokale. Etter at fristen gikk ut hadde det kommet inn et tilbud til, fra en aktør som ville rive skolen. Kommunestyret lot idrettslaget overta skolen for 1.500 kroner, det vil si cirka 23.000 kroner i dagens pengeverdi. Skolen ble bygget 70 år tidligere, og var i forholdsvis god stand.

Kino på kino
Bygdekinoen var i midten av februar ute på rundreise, og Grovfjord var et av stedene man skulle besøke. På tidlig-forestillingen kunne de yngste se den tyske filmen «Liane, piken fra urskogen», den om jungelpiken som svingte seg i tretoppene. Mens de voksne fikk se den britiske storfilmen «Senk Bismarck», med Kenneth Moore og Dana Wynter i hovedrollene. Vi niåringer var nok for unge til å få se noen av filmene. Pytt, pytt. Tegneserie-bladene var myyye mer spennende.

Trøbbel med nårsken
I februar 1962 ble meteorologen Sigurd Smebye fjernet fra værmelder-jobben sin i NRK. Årsaken var at han holdt på sitt riksmål, og nektet å lese værmeldingene på læreboknormal-bokmål. Det betød at han på trass fortsatte å si ord som øst, sne og fjellene i stedet for ny-ordene aust, snø og fjella. Hans meteorolog-kolleger nektet å overta, og NRK sine ansatte måtte lese værmeldingene selv. Han gikk til sak, og det hele endte – knapt to år senere – med at Smebye fikk jobben sin tilbake. Og han fikk fortsette å bruke sitt kjære riksmål.

Sånn gikk no dagan i januar og februar 1962. Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende og Fremover), nrk.no, vegaforlag.no og Wikipedia
Bildekilder under bildene

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.