Litt av hvert fra livet blant oss og rundt oss i fredelige mars 1962

Dette vinterlige bildet fra den gang da, får æren av å pryde dette innlegget. Foran fra venstre: Roar Tande, Ellinor Tande, Tore Toresen og Bjørg Toresen. Bak fra venstre: Synnøve Tande, Bjørg Hansen og Britt Bernhardsen. Bilde fra eget arkiv.

Andre mandag i mars 1962 fikk familien i andre etasje på samvirkelaget på Moa i Grov et nytt medlem. En liten pjokk kom til verden, for øvrig på samme dato som to jenter, på Sanitetsforeningens fødehjem i Harstad. Til stor stas i familien vår, kan skjønne. Spesielt for søstera mi på seks, og ni-åringen meg. Selv om vi to etter dette måtte dele soverom…

Til dette innlegget har nysgjerrigheten min igjen overtalt meg til å grave i lokalaviser og andre medier for nære og litt mindre nære hendelser fra de voksnes verden i barndommen min. Hendelser som ikke nødvendigvis finnes i historiebøker og andre sånne medier. Herfra og ut deler jeg som alltid med deg det jeg fant i mine kilder, i dette tilfellet fra mars måned i 1962. En måned helt uten skumle hendelser i kveldsmørtna. Heldigvis.

Bru-planer
Planene om å bygge ei bru over Tjeldsundet ble en realitet i februar 1953. Planleggingen hadde imidlertid tatt lang tid, blant annet på grunn av diskusjoner og uenighet om seilingshøyde. Første dag i mars 1962 ble imidlertid selskapet Tjeldsundbrua AS dannet i Harstad, med den byens rådmann Magnar Hellebust som formann. Selskapet hadde en foreløpig aksjekapital på 770.000 kroner, og skulle ha som formål å bygge og drive ei bru over sundet. Det gikk seg til.

Barnas Dag
Siste lørdag i mars startet årets vinterfestuke i Narvik. Og dette året regnet man med ny rekord i antall besøkende skolebarn fra distriktet. Tidligere hadde man kontaktet samtlige skoleinspektører i distriktet, med forslag til klasseturer. Flere skoler og flere klasser hadde meldt seg på til Barnas Dag, blant dem skolebarn fra Astafjord. Til tur med fjellheisen, middag på toppen, omvisninger her og der, og et kinobesøk. Hvor i Astafjord barna kom fra forble en hemmelighet i media.

Ny bank
Tidlig i mars kom nyheten om at det gamle Astafjord, det vil si vår kommune og kommunene Ibestad, Andørja og Gratangen, igjen hadde fått sin egen bank. Navnet var Astafjord Sparebank, og den hadde gjenoppstått etter at kommunenes innbyggere hadde vært bank-løs i over et halvt år. Banken hadde inntatt samme ærverdige lokaler som tidligere Ibestad Sparebank i Hamnvik, som måtte legge inn årene etter at økonomien snek seg ut bakveien. Forårsaket av snusk og fanteri.

Fra skolestyret
Skolestyret i Astafjord ønsket seg nye lærere. En til skolen på Stræte, en i Djupvik og to i Grov. Til den ene stillingen i Grov ønsket man ei lærerinne, siden et av fagene til vedkommende ville være heimkunnskap. I annonseteksten skrev man om Grov: «Det er vakkert i Grov, og det er daglig buss- og båtforbindelse med Narvik og Harstad». Mens informasjonen om Djupvik skole var mer intim: «Pent lærerværelse for en som vil stelle seg sjøl». Okei.

Fra nabokommunen
Tovik og Sandstrand hørte i 1962 enn så lenge til i Skånland kommune. I den bevisste delen av mitt liv, og i mitt hode, har imidlertid de de to bygdene alltid vært gode naboer med Astafjord-området, og derfor har jeg tatt med hendelser fra Tovik og Sandstrand i innleggene mine. Denne mars-måneden i 1962 var derimot de to lokalavisene temmelig tomme for hendelser fra det ellers så aktive området.

Jo, forresten…
Den ene lokalavisa skrev at det ved Sandstrand skole hadde blitt vist en film om Unicef og fortalt om organisasjonen. Der ble det delt ut brosjyrer om den verdensomfattende hjelpen Unicef utførte blant barn som ikke hadde det som oss andre. Uten oppfordring hadde elevene blitt enige om å starte en innsamlingsaksjon. Og i mars hadde Ernst Bjarne Kvalø, Terje Korneliussen og Ole Martin Torbergsen samlet inn 133 kroner til det gode formål.

Skoleskirenn
Den midterste onsdagen i mars ble det ved Saltvann skole arrangert storslalåm og langrenn for skolene Stræte, Grov og Saltvann. Skoleskirennet inngikk i den tradisjonelle kampen om vandreskjoldet. Første-, andre-, og vi tredjeklassinger med for lav kilometerstand, fikk ikke være med. Det fikk derimot elevene fra og med fjerde skoleår til og med framhaldsskolen.

I storslalåm stilte 23 jenter til start. Ellinor Tande var raskest i klassen 4. skoleår, Svanhild Robertsen i klassen 5. skoleår, og Torill Sjøvoll i klassen 6. skoleår. Raskeste jente fra framhaldsskolen var Nelly Henriksen, mens Hillbjørg Olsen fra 7. skoleår var raskest av alle. I gutteklassen i storslalåm stilte 37 deltakere til start. Odd Bjarne Marskar var kjappest i klassen 4. skoleår, og Bjarne Bjerkeng i klassen 5. skoleår. Kjell Nilsen toppet lista i klassen 6. skoleår, og Kjell Amundsen i 7. skoleår. Framhaldsskolens Ingmar Pedersen var raskest av guttene.

Langrennet for jentene gikk i en 1,5 kilometer lang løype. Her stilte 31 jenter til start. Størst fart og best tid av alle hadde Bodill Hansen fra framhaldsskolen. May Larssen hadde best tid i klassen 4. skoleår, mens Tove Frantsen toppet lista fra 5. skoleår. Torill Sjøvoll var løypas raskeste av jentene fra 6. skoleår, mens Oddbjørg Bjerkeng var raskest av jentene fra 7. skoleår.

Guttene fra fjerde og femte skoleår gikk løypa på 1,5 kilometer. Her hadde Alf Martin Jacobsen fra 5. skoleår best fart i sin klasse, mens Jan Markussen fra 4. skoleår vant sin klasse. De eldre elevene gikk dobbelt så langt – 3 kilometer. Idar Edvardsen fra framhaldsskolen hadde suverent beste tid, med Kjell Nilsen og Oddvald Johnsen som de beste i klassene 6. og 7. skoleår. Vandreskjoldet ble dette året hengt på veggen på Grov skole. Innendørs, altså.

Norges bestemann, Jon Istad fra Voss, rakk ikke helt opp i VM i skiskyting dette året. Han var imidlertid den første av flere gode Vossinger som etter hvert dukket opp i den grenen. Bilde fra æresgalleriet.no.

Sport utenbygds
VM i skiskyting ble arrangert for fjerde gang, denne gang i Hämeenlinna i Finland. Ingen nordmenn landet på trinnene på seierspallen. Likevel ble Norge det tredje beste laget sammenlagt, ei liste man baserte på de tre beste løperne fra hvert land. VM i ishockey ble arrangert i USA. Her deltok åtte lag, inkludert Norge. Alle spilte mot alle, og Norge endte på en sjetteplass sammenlagt. Jeg nevner ikke at Sverige vant VM, etter å ha vunnet alle kampene.

Eurovision Song Contest
Finalen i musikkonkurransen, som den var den gang, ble holdt i Luxembourg den midterste lørdagen i mars. Som jeg skrev i innlegget om januar og februar 1962, fikk Inger Jacobsen æren av å representere Norge med låten «Kom sol, kom regn». 16 land deltok, og etter avstemningen landet Norge på en tre-delt tiendeplass. Frankrikes Isabelle Aubret vant konkurransen med låten «Un premier amour», «En første kjærlighet» på norsk. PS: Takk til lektor Sundgaard ved Narvik gymnas for franskopplæringen.

Musikk
Jeg avslutter med norske Grynet Molvig, som var artisten med Norges mest solgte singelplate de tre første ukene i mars 1962. «Det var du som sa nei» hadde en ærlig, bebreidende tekst i vals-takt – tror jeg – noe som helt sikkert fenget platekjøperne. Låten het opprinnelig «Wings Of A Dove», skrevet av en amerikaner med den slags som yrke, og gitt ut av landsmannen og countrysangeren Ferlin Husky i 1960. Så lærte vi det.

Her Grynet Molvig. Takk for at du hang med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende og Fremover), Wikipedia, vegaforlag.no og nrk.no
Kilder under bilder og illustrasjoner
Lyd fra YouTube/@platekarusellen

Følg denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Legg igjen en kommentar