Gjørme til besvær, jervejakt, en kollisjon og mer til fra april 1962

Kronprins Harald sammen med sin far foran Balliol College i Oxford, der også kong Olav hadde studert tidligere.

Våren 1962 avsluttet kronprins Harald sine akademiske studier ved Balliol College ved Universitetet i Oxford. For kronprinsen markerte dette slutten på den sivile, formelle utdanningen, før han gikk over til forberedelser til livet og framtida som konge i Norge. Kronprinsen og Sonja Haraldsen hadde denne våren vært kjærester siden 1959, men måtte holde dette hemmelig på grunn av datidas regler mot giftemål mellom kongelige og sivile.

Den hendelsen var nok mange av de voksne mye mer opptatt av enn oss unger. Vi hadde mer enn nok med våre egne «studier» ved skolen i hjembygda, og hverdagens lekeaktiviteter rundt omkring i bygda. Her har nysgjerrigheten min igjen overtalt meg til å lete i lokalaviser og andre medier etter hendelser fra de voksnes verden i barndommen min, fra hjembygda og fra områdene rundt oss. Og det jeg fant deler jeg med deg.

Populær aktivitet
Det å samle inn penger til Trastad var populært blant de unge i den tida. Nesten daglig fortalte lokalavisene at barn og unge rundt omkring i bygder og byer hadde samlet inn en sum til det som den gang het Nord-Norges Åndssvakehjem. I slutten av april fortalte Harstad Tidende at Grov-jentene Oddbjørg, Hallgerd, Jorunn, Torill og Britt hadde samlet inn 77 kroner og 45 øre til institusjonen i Kvæfjord. I dagens pengeverdi utgjør det rundt 1.600 kroner, sier norges-bank.no. Ikke verst.

Kommunale greier
Representanter i Astafjord kommunestyre hadde forslag til en annen løsning enn felles ungdomsskole på Sandstrand, dersom veien mellom Renså og Grov ikke kom på plass tidsnok. Løsnings-forslaget gikk ut på at man måtte la elevene gå på den planlagte ungdomsskolen i Evenes, fordi dit gikk det jo vei. I Evenes likte man den tanken, fordi det styrket muligheten for byggingen av et nytt skolebygg på Bergvikneset i Bogen. Der ny skole etter hvert ble bygget.

Astafjord kommunestyre vedtok i april 1962 å bevilge penger til flom-forebygging mot Moelva i Grov. Totalkostnadene var beregnet til rundt 14.000 kroner, og kommunen stemte for å bevilge en sjettedel av beløpet. Mens bygdeboka «Det gamle Astafjord» fikk nei fra kommunestyret på en bønn om 660 kroner i ekstrabevilgning. Kommunens representanter sa også nei til medlemsskap i Trygg Trafikk. Beløpet det var snakk om var ett øre pr innbygger, det vil si 125 kroner for hele kommunen.

En søknad om bidrag til fondet for det planlagte Universitet i Nord-Norge ble stemt over. Peder Dyrstad sitt forslag om å bevilge 100 kroner ble vedtatt. Mens Grovfjord veiarbeiderforening fikk nei vedrørende gjennomføring av pensjonsordning for de kommunale veiarbeiderne. Formannskapet hadde overtatt saken, og deres forslag om å legge vekk saken til Stortinget hadde vedtatt en ny veilov, ble enstemming vedtatt i kommunestyret.

Lur pengeplassering
Investeringen Astafjord kommune gjorde i pukkverket på Sletta i indre Grovfjord var en fornuftig pengeplassering. Det konstaterte lokalavisa fra byen i nordøst i slutten av april. Maskiner, samt transport og montering av disse hadde kostet 50.000 kroner, og nå var pukkverket i full drift. Mange kubikkmeter pukk var produsert, og denne våren var arbeidsstyrken utvidet med et ekstra skift på åtte mann.

Et gjørmete eksempel på en tidlig 60-tallsvei fra hvor som helst, fra stock.adobe.com.

Gjørmete veier
Dette årets sene påske startet nest siste uka i april, og med den kom teleløsningen. Ikke ei telefon-løsning fra datidas Telegrafverket, men derimot den vårlige hendelsen som sørget for gjørmete, ufremkommelige veier. Ei ukes tid før måneden var over kunne lokalavisene fortelle at fylkesveien fra Grov til Nordland fylkesgrense var stengt for biltrafikk. Veien fra Tovik til Steinsland var stengt for tyngre kjøretøy. Mens over Herjangsfjellet var veien først delvis, og så etter hvert helt stengt for samme type kjøretøy.

Samtidig kunne den nevnte lokalavisa fortelle at veien over Veggfjellet og Herjangsfjellet, den grovfjordinger og andre var avhengige av for en bytur til Narvik, ikke ville være telesikker før om tre år. Deler av veien måtte legges om, og resten måtte oppgraderes. Og for å få det til trengte man tre énmillion-beløp. Nytt grusdekke var lagt fra Lenvik i Evenes og forbi Grovfjord-krysset, mens det ellers sto dårlig til med denne delen av hovedveien mellom Narvik og Harstad.

Ille maltraktert
Det smalt godt i en sving ved Helleren i Grovfjord andre tirsdag i april. En lastebil fra bygda og en personbil fra Narvik møttes på et lite oversiktlig sted, der en stor stein måtte ta sin del av skylda for å ha stått i veien for utsikten rundt svingen. Lastebilen tålte trøkket, mens personbilen ble så «ille maltraktert» (avissitat) at den måtte fraktes vekk derfra. Glatt føre, for stor fart og en uoversiktlig sving måte dele på skylda for det hele. Ingen kom til skade i smellen.

Jerv!
I området rundt Blåfjell, i skillet mellom Astafjord og Skånland, pågikk det sist i april jakt på jerv. Reineier Nils Henriksen fra Grovfjord hadde påskeaften funnet en av reinene sine revet i hjel i det nevnte området. Fire-fem mann hadde organisert seg i et jaktlag, og dratt innover i fjellet. Man hadde funnet flere spor etter jerven, og alt tydet på at det var et stort udyr som var på ferde. Høvelig brukbar skuddpremie på jerv hadde lokket flere jegere til å bli med.

Grov husmorlag
Husmorlaget kunne feire 10-årsjubileum 9. januar i 1962. Tidlig i april avsluttet det aktive laget et seks uker langt sykurs på helsehuset i Grov, finansiert av husmorlaget. Kurset ble avsluttet med ei utstilling av det kurs-elevene hadde produsert. Kurset ble ledet av Anne Elise Berglund, som fikk skryt fra alle hold for å være særdeles flink i faget sitt. Denne våren var laget også i gang med et prydsømkurs for elleve elever. Husmorlaget i Grov hadde 16 medlemmer.

Bilder fra serieantikvariet.no.

Sjokolade og drops og sånt…
Halspastillen over alle halspastiller i landet vårt var PP. Solgt i små esker som passet perfekt i bukselomma, sa reklamen. Da eska var tom vasket mor buksene med Blenda, som var landets mest brukte vaskemiddel. Coca Cola – man hadde det ikke travelt i den tida, og brukte hele navnet – var blant de mest populære leskedrikkene. Servert i glassflaske med metallkork. Det man drakk fra ble vasket opp i Zalo, som ga «skinnende renhet» (reklame-sitat).

Firkløver var den mest populære sjokoladen, mens den mest populære konfekten het Sfinx. Om vi fikk nyte disse mens vi leste tegneserieblader tviler jeg sterkt på. Mest populære i Norge dette året var bladene Donald Duck, Daffy og Dennis, og det nokså nylanserte tegneseriebladet Familien Flint. Mannfolkene foretrakk Cheseline hårkrem i Elvis-sveisen for større oppmerksomhet fra damene, mens Parba var den mest populære barberingskremen.

Lyttet man til musikk, gjorde man det fra NRK radio. Med Ønskekonserten som favorittprogrammet til den slags bruk. Noen var heldige som fikk inn Radio Luxembourg, men på Moa var det NRK som gjaldt. Norges mest solgte og mest populære singelplate i april 1962 kom fra Sverige. Populære Anita Lindblom – hun med den tøffe stemmen – sang «Sån’t är livet», som lå øverst på lista over Norges ti mest solgte singelplater i hele april og enda litt lenger, denne våren.

Her er Anita Lindblom. Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende og Fremover), Wikipedia, vegaforlag.no og nrk.no.
Bilde øverst fra khrono.no/NTB, bakgrunn fra euroflorist.com.
Lyd fra YouTube
.

Følg denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Legg igjen en kommentar