I hjembygda mi ble 17. mai feiret på skolen, tradisjonen tro. Toget gikk fra skoleplassen rundt klokka 12.00. Etterpå var det bevertning, tombola og utlodning. Det ble også arrangert sporty leker for de yngre. Etter flere dager med gråvær og sur og kald nordavind, slo været helt om på nasjonaldagen. Til sol fra skyfri himmel, varm bris fra øst, og temperatur – utendørs – som på den fineste sommerdag.
Men du, selv om jeg var med på feiringen husker jeg ikke disse detaljene. Jeg støtter meg derimot til for- og etterhånds-omtaler fra lokalavisa i nærbyen i nordvest. Som jeg gjør når nysgjerrigheten min stadig får meg til å bla i lokalaviser og andre medier for å finne hendelser fra de voksnes verden rundt oss og blant oss i barndommen. Her er et knippe hendelser fra tida da alderen min enn så lenge hadde bare ett siffer.
Skolepolitikk
Mai 1962 var helt blottet for skriverier om Astafjord kommunestyre, ordfører-uttalelser og den slags. Derfor tar jeg med litt skolestoff fra Sandstrand skole i nabokommunen Skånland. I den kommunen skulle ni skolekretser slås sammen til to, hadde de som jobbet med saken foreslått. Med sentralskoler på Sandstrand og Evenskjer. Saken skulle riktignok behandles i skolestyret og kommunestyret for endelig vedtak.
Astafjord-skolene hadde behov for lærere fra høsten 1962. Det kunne man tolke ut fra annonser i lokalavisene. Der ble det søkt etter lærer ved Saltvann nye fire-delte skole, pluss felles lærer til Stræte- og Grov skoler. Behov for hjelp hadde også Astafjord Samvirkelag og Grovfjord Mek Verksted. Henholdsvis ei butikkdame, rørleggere og sveisere. Førstnevnte til nybutikken på Moa, de to sistnevnte til aggregatmontering sørpå et sted.
Travle dager
Hos E.M. Hansens Slip & Båtbyggeri i Grov hadde man kommet seg på rett kjøl igjen etter skadene storflommen i oktober 1959 hadde forårsaket. Bedriften var den største i Astafjord kommune, med 17-18 mann i arbeid hele året. Pluss noen ekstra i sommersesongen. I tillegg til vedlikehold, reparasjon og bygging av båter, produserte snekkerfabrikken i bedriften dører, vinduer, kjøkkeninnredninger, og innredninger til båter.
Snekkerfabrikken produserte også spesialbestilte innredninger, som for eksempel en nylig levert sådan til en snackbar. Da avisa Nordlys sin medarbeider var på besøk, lå flere båter ved kaia og ventet på å bli satt opp på slippen for vårlig overhaling. På det alderspregede bildet under fra avisa Nordlys, er Erling Antonsen og Johan H. Johansen i sving med å demontere stål-beslaget i baugen på en båt. Båten på slippen er MK Solvind fra Sandtorg.
Dårlig veistell i Grovfjord
Det sa overskrifta i et leserinnlegg – et langt sådant – i Harstad Tidende to dager før 17. mai. Vedkommende innsender hadde sine meninger om lokale veimyndigheter. Men, jeg nevner heller hans beundring for grovfjordingene, som han påsto måtte være landets snilleste og tålmodigste mennesker. Dette siden alle bileierne i bygda kjørte rundt i lykkelig uvitenhet om at det fantes mye bedre veier å kjøre på enn i Grovfjord.
Riktignok kunne grovfjordinger klage seg imellom når værgudene hadde vært gavmilde med nedbør i våt form, og man ikke kunne se forskjellen på vei og åker. Og noen ganger kunne det sprekke for dem som hadde sitt levebrød på veiene med sitt eget kjøretøy; melkebil, postbil, skolebil og skolebuss. Men, man brukte jo bare litt munn, mente skribenten. Og når sola tittet frem neste dag, var alle like blide igjen.
Skribenten, som kalte seg trafikant, nevnte spesielt veien fra Helleren til Marskar. Når den var ferdig skulle Ofotens Bilruter legge bussruta om sistnevnte sted, på en vei som ikke tålte trafikken av tunge kjøretøy. Hvordan skulle det gå? I høflige, avsluttende ordelag henstilte «Trafikant» de ansvarlige myndigheter om å imøtekomme bileiernes rimelige og slett ikke for store krav om reparasjoner, for å unngå kjørestopp. Det var tross alt biltrafikken som betalte veibudsjettene. Mente skribenten.
«Kvinner selv sto opp og strede»
Slik lød overskrifta på en liten nyhetssak i Harstad Tidende midt i mai. På veien mellom Helleren og Marskar kunne man en lørdag kveld oppleve kona til postbudet og kona til skolebilsjåføren i full sving med spader og trillebår, travelt opptatt med reparasjon av veibanen. De hentet grus i skråninga ved veien, og fylte den i hullene og gropene i veibanen.
Til avisa sa de at de undret seg over at veivesenets folk klaget over at det ikke fantes grus å oppdrive i Grovfjord. Det var nok av den i veigrøfta. Grunnen til at de tok på seg dette maskuline arbeidet, var at skolebarna og posten skulle frem. Dessuten ville de at mannfolkene skulle få all den rekreasjon de kunne etter risting og hopping på konstant dårlige veier. Viktig var det også å bedre gubbenes humør, som var i ferd med å bli like dårlig som veiene.
Veivesenet reagerte
Noen dager etter at avisa hadde skrevet om de to, reagerte veivesenets ingeniør Pettersen til Harstad Tidende med at det var kommunen og ikke veivesenet som skulle vedlikeholde veien mellom Helleren og Marskar. Veivesenet skulle etter avtale bare brøyte veien, mens sommer-vedlikeholdet altså var Astafjord kommune sin oppgave. Rett skal være rett, mente ingeniøren. Senere kunne avisa fortelle at kvinneaksjonen hadde hatt sin virkning. På kommunens vei-ledelse.
Lokal og u-lokal fotball
Rensåhøgda var arenaen for den eneste organiserte fotballen i vårt område. Sandstrand-/Tovik-/Renså-laget IL Santor skulle denne sesongen spille i 4.-divisjon avdeling 2, med hjemme- og bortekamper mot Ibestad, Medkila, Kilkameratene og King, Kongsvik. Første seriekamp skulle spilles 17. juni, siste kamp 19. august. Men, før seriestart måtte man øve, og det med to treningskamper. For Santor endte disse med hjemmetap mot Landsås og bortetap mot Kilkameratene.
Fotball var artig, og rundt åtte år etter 1962 fikk også jeg begrepet fotballidiot stemplet i panna. Mens i 1962 brydde det meg neppe at det norske fotball-landslaget spilte årets første kamp onsdag 16. mai. Kampen ble spilt på Ullevaal stadion, og motstander var Nederland. Nederland ledet 1-0 til pause etter skåring etter ett minutt. Men, da kampen var over måtte Nederland gå av banen med tap 1-2. Dermed slo et hittil jevnt og trutt tapende Norge selveste Nederland.
Lørdag 5. mai gikk den engelske cupfinalen av stabelen på Wembley stadion i London. Tottenham Hotspur vant kampen mot Burnley 3-1. Mer enn 100.000 tilskuere var på plass, med Dronning Elisabeth som én av dem. Årsaken til seieren var Tottenham sitt solide forsvar. For i lagets angrep levde kun Jimmy Greaves opp til de skyhøye 2 millioner kroner klubben hadde betalt for ham, skrev de norske avisene.
Månedens musikk
I innlegget fra april 1962 skrev jeg om svenske Anita Lindblom som som lå øverst på lista over Norges ti mest solgte singelplater i hele april og litt til. Litt til varte i dette tilfellet til nest siste uka i mai. Elvis Presley og hans etter hvert svært så populære «Good Luck Charm» hadde krøpet oppover på lista. Og nest siste fredag i mai lanserte VG-lista siste ukes ti mest solgte, og der hadde Elvis tatt over førsteplassen.
Elvis var i denne tida svært så opptatt med filminnspillinger, og de årlige LP-utgivelsene måtte vike. I stedet ga han ut singelplater, de fleste av dem med musikk fra filmene hans. Unntakene var to, «Good Luck Charm» og en ny singel senere denne sommeren. Elvis var en populær kar, og låten hans toppet salgslista i Norge i elleve uker denne våren og sommeren. Her er «Good Luck Charm», en av mine favoritter med mannen. Klikk og lytt.
Takk for at du ble med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende, Fremover, Nordlys), Wikipedia og nrk.no.
Lyd fra YouTube/Elvis Presley VEVO.
Følg denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Tore Toresens Univers 