Byggingen av veien fra Renså til Grov var godt i gang da vi hoppet inn i september måned dette året. Det samme var utbedringen av veien til Stræte. Men, det var ikke ikke så viktig for oss ni-tiåringer. Vi hadde mer enn nok med å leke med kamerater fra øverst oppe i skogen til helt nede i fjæra, og å lære oss gangetabeller og kjedelig norgeshistorie på skolen. Geografi, derimot, det var artig det.
Ingen av oss unger visste at Astafjord, med splitter nytt helsehus, skulle bli historie som egen kommune to år senere. Om de voksne hadde snakket om det, så brydde ikke vi oss om de samtalene. I dette innlegget har nysgjerrigheten min for lokale voksen-hendelser i barndommen igjen gravd i lokalaviser og andre medier. Det jeg fant fra september 1962 deler jeg med deg.
Kosetur til Balteskard
Første søndag i måneden dro de eldre i Skånland på utflukt, riktignok ikke på egen hånd. Femten bileiere stilte opp som sjåfører med egne kjøredoninger. Og i en lang karavane dro disse, pluss noen og femti godt voksne, avgårde i retning Balteskard. Med på turen var sogneprest Eivind Stabell Horn, pluss to offiserer fra Frelsesarméen på Evenskjer med sin instrumenter og sangstemmer. Turen gikk langs Tjeldsundet, forbi Sandstrand og Tovik, opp Rensådalen og Krokmyrdalen, ned til det som ble omtalt som den vakre bygda ved Grovfjorden.
Før ankomsten dit stoppet man i Krokmyrdal for en kaffepause og en prat mellom deltakerne, der mange ikke hadde møttes på ei stund. Værgudene var ganske imøtekommende, skrev lokalavisa, og fastslo at de eldre hadde hatt en hyggelig tur. Det fastslo også to av damene i følget i et leserinnlegg i avisa noen dager senere. De ville sent glemme det de så av natur, skrev de. Spesielt da de «kom til Balteskard og så den skjønne utsikten, fjellene og den blikkstille fjorden som lå som et speil».
Penger og sånt
Denne måneden skulle Astafjord kommune sitt budsjett for 1963 behandles og godkjennes. Lokalavisa fra byen i nordvest skrev at budsjettforslaget var «meget anstrengt». Bruttoutgiftene skulle være ca 1,1 millioner kroner. Det var ikke avsatt penger til skolebygging. Bare veiene hadde fått penger, for å si det sånn. Og det øvrige var satt av til faste utgifter som kommunestyret ikke hadde anledning til å plundre med.
En uke senere ble budsjettet pålydende kroner 1.126.201,- godkjent av kommunestyret, uten endringer. Med blant annet 40.000 kroner til veistrekningen Stræte-Grov, 85.000 kroner til veien mellom Myklevoll og Helleren, 89.725 kroner til kommunens administrasjon, 58.000 kroner til nærings- og kulturformål, og 5.000 kroner til filmapparat på deling mellom skolene. Pluss 4.500 kroner i stipender til kommunens studerende utenfor kommunegrensen.
Renså skole skulle få penger til tilbygg, Grov skole skulle få en sum til ny kloakk. Folkeskolene skulle få til sammen 42.900 kroner til skyssutgifter, og framhaldsskolen skulle få midler til samme formål i tillegg til innlosjeringsutgifter. Mens 9.000 kroner ble bevilget til driften av Sør-Troms yrkesskole i Harstad. Kommunens inntekter skulle komme fra inntekts- og formueskatt, og sjømannsskatt fra innbyggerne. Pluss et skatteutjevningstilskudd, fra de regjerende myndigheter, antar jeg.
Nei takk til sammenslåing
Som jeg nevnte i andre avsnitt, var det allerede høsten 1962 klart at Astafjord kommune skulle slås sammen med Skånland kommune fra 1. januar 1964. Det var også klart fem år tidligere – 14. september 1957 – da kommunestyret vedtok å si nei takk, inntil veiforbindelsen mellom Astafjord og Skånland var på plass. Det vil si veien fra Grov til Tovik, som var nærmeste bygd i Skånland.
I et kommunestyremøte i slutten av september 1962 ble sammenslåingen igjen diskutert, og vedtaket var klart: «Astafjord vil ikke sammen med Skånland» – sitat fra Harstad Tidende. Representantene var klare over at en sammenslåing ville komme, den kunne man ikke motarbeide. Tidspunktet, derimot, var helt feil. Og argumentene var mange. En av representantene, en kar fra Sletta, mente at man like gjerne kunne slå seg sammen med Ankenes, siden kommunikasjonene den veien allerede var på plass.
Bilkræsj nær Grovfjord-krysset
Midt i måneden kolliderte en Renault personbil og en Austin varebil på Veggfjellet, på en bakketopp to-tre hundre meter fra Grovfjord-krysset. Kollisjonen var så kraftig at førstnevnte bil ble kastet rundt og havnet i grøfta. Den kvinnelige passasjeren i bilen brakk et krageben, pådro seg hjernerystelse, ble hentet av sykebil og kjørt til Narvik sykehus.
Personbilen – til venstre på bildet over fra Fremover – ble totalvrak, og var ikke forsikret. Varebilen fikk også store skader i fronten. Syv personer var involvert i kollisjonen, fem voksne og to barn. Renault’en var på vei fra Narvik til Bogen, mens Austin varebilen var på vei fra Harstad til Salangen. Begge bilene hadde etter alt å dømme god fart, skrev Fremover.
Fotballfinale
I 1962 var nord-norske fotballag ikke med i det nasjonale cupspillet. Derfor hadde det nordlige Norge sin egen cup, Nord-Norgesmesterskapet i fotball. Tre av de store lagene i nord den gang var Harstad Idrettslag, kalt HIL også den gang, Bodø-Glimt og Mjølner fra Narvik. Søndag 22. september møttes Bodø-Glimt og HIL til NNM-cupfinale. Kampen ble spilt på Narvik stadion, med mer enn 5.000 tilskuere på plass. Mange av dem tilreisende fra Bodø og Harstad. Og fra Astafjord.
Avisene fra begge nærbyene våre omtalte kampen som spennende og god. HIL vant kampen 2-1, og tok dermed sitt åttende nord-norske cupgull. Mens Bodø-Glimt – også som Glimt – så langt hadde fem cupgull, det siste i 1952. Kampen ble vunnet på grunn av pent småspill, innsats og fart, skrev Harstad Tidende. En av spillerne på HIL var Trygve Bornø, mens Harald «Dutte» Berg spilte for Bodø-Glimt. For ordens skyld; navnet på klubben ble skrevet med bindestrek. Dagens skråstrek ble tatt i bruk tjue år senere.
Været
Typisk høstvær må man kunne kalle det media meldte om i september 1962. Måneden startet med kjølig vær, lave temperaturer og regnbyger. Og fortsatte med ustabilt vær, regnbyger og et og annet solgløtt. Temperaturen i måneden lå rundt 10-12 grader. Senere i måneden tittet sola frem igjen, dann og vann. Mens på cupfinaledagen ble det meldt brukbart vær. I Narvik.
Trist dødsfall
Fredag 21. september 1962 døde kjøpmann Reidar Karlsen på Narvik sykehus, knapt 49 år gammel. Han etterlot seg kone og tre barn. Reidar drev butikken i svingen ved Øra sammen med sin kone Nanna, og var en kjent mann i Grovfjord-bygda. Reidar Karlsen kom opprinnelig fra Senja.
Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende, Fremover, Nordlys), Wikipedia, og nrk.no.
Bildekilder under bildene.
Følg denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
