Om sildefiske med og uten besvær, pyromani, høstsnø, og mer til fra oktober 1962

Hurtigruteskipet Sanct Svithun fra Det Stavangerske Dampskibsselskab AS. Offentlig bilde fra Nasjonalbiblioteket.

Oktober måned i 1962 var måneden der Gjøvik-Lyn slo Vard fra Haugesund 2-0 i cupfinalen på Ullevaal, foran rundt 31.000 tilskuere. Det var også måneden da filmkomedien «Operasjon Løvsprett» kom på lufta i kinosaler i byene, og etter hvert på Norsk Bygdekino. Sistnevnte viste filmen i Grov. Og vi unger fikk se den, siden filmen hadde aldersgrense «tillatt for alle». Her er en del andre hendelser fra den måneden, hentet fra lokalaviser og andre medier. Og som vanlig deler jeg funnene med deg.

Tragisk forlis
Søndag 21. oktober 1962 utpå kvelden forliste nordgående hurtigruteskip Sanct Svithun – på bildet øverst – på havstykket Folda utenfor Nord-Trøndelag, i uvær med striregn og sterk kuling. På vei mot Rørvik, og etter vaktskifte der det oppsto misforståelser som førte til feilnavigering, kom båten 18 nautiske mil ut av kurs mot vest. Sanct Svithun grunnstøtte og sank sør-vest for Vikna. På grunn av at feil posisjon ble oppgitt til båter som var på vei til unnsetning, kom redningsaksjonen sent i gang. 89 mennesker var ombord, 41 av dem omkom.

Vi reiste mye med hurtigruta til og fra sommerferier på 50- og begynnelsen av 60-tallet, vi unger og voksne i familien. Og Sanct Svithun var sikkert en av båtene vi reiste med for å besøke besteforeldre, onkler, tanter og søskenbarn på Tomma på Helgeland, i Kjøllefjord og i Nærøy i Nord-Trøndelag. Jeg husker forliset, og at jeg sammen med pappa fikk med meg mye av nyhetene om det fra radioen i stua.

Avisbildene fra Harstad Tidende viser snømengden i Harstad midt i oktober 1962. Bildet til høyre er fra Storgata.

Så kom snyen…
Midt i oktober dette året kom snyen, for å ta det på dialekt. Lokalavisa i Harstad-byen fortalte at kong Vinter – med stor V – brått og brutalt hadde etterlatt seg mellom 15-20 centimeter snø. Barneski og sparkstøttinger hadde blitt hentet frem. Sikkert også av oss Grovfjord-unger, selv om vi nok hadde mindre enn i snø-byen Harstad. De voksne hadde begynt å finne frem varmere klær, og å hente inn brensel. Og det ble meldt om glatte veier, flere utforkjøringer og kollisjoner rundt omkring.

En av kollisjonene som ble omtalt i lokalavisa fra Narvik, hadde skjedd på en glatt og smal vei ved Evenskjer. Der hadde en sjåfør fra Tovik måttet svinge unna en Narvik-lastebil fra salgslaget – det nord-norske, du vet – for å ikke få lastebilen midt i fleisen. Personbilen traff en stabbestein, gjorde et hopp, og traff enda en stabbestein der det sa bom stopp. Bilen ble «meget stygt ramponert», og måtte taues bort. Sjåføren slapp i motsetning til bilen unna uten bulker, men med flere blåmerker.

Uka etter ble det meldt vind, med bygevær, regnbyger og sludd i regionen vår. Med temperaturer fra rundt null og oppover på graderstokken, lå det an til et godt, gammeldags, ustabilt oktobervær. Noe det også ble resten av måneden.

Pyromani?
I Sandemark fryktet man at en pyroman med tørre fyrstikker var på ferde i det våte været. Midt i oktober, ei fredagsnatt, brant ei hytte ned til grunnen. To uker tidligere brant et fjøs ned i samme bygd. Ett år tidligere hadde det oppstått det brann i enda ei hytte. Brannen i oktober 1962 gikk ut over ei av de største og mest velutstyrte hyttene i Sandemark. Eieren, en kjent mann opprinnelig fra Sandstrand, var på jobb i Båtsfjord da hytta brant ned. Årsaken til denne brannen fant man ikke, enn så lenge.

Ny bru
Helt øst i området jeg skriver fra, i Hilleshamn, skulle man endelig få ny bru over elva gjennom bygda. Den opprinnelige brua hadde blitt tatt av flom i 1959, og etter det hadde man stavret seg frem over ikke helt trygge telefonstolper man hadde fått fra telegrafverket i Lødingen. Nå hadde Gratangen kommune bevilget – enstemmig og på krona – 28.728,- til ny bru, inkludert grusing av veien gjennom bygda. Veien ble for øvrig beskrevet i kommunestyret som ei grøft.

Dette alders-pregede avisbildet fra Fremover viser havna i Hilleshamn litt senere på 60-tallet, med elvemunningen til venstre.

Lokalt sildefiske til besvær
En, eller muligens flere beboere ved Grovfjorden, var litt mindre fornøyd med sildefisket som hadde foregått i den smaleste delen av fjorden, i og innenfor Straumen. Disse uttalte seg til den ovenfor nevnte Narvik-avisa, tydelig misfornøyde. Fisket pågikk hele natta en oppgitt dato, ved hjelp av lyskastere som lokket silda opp til overflaten. Det gikk det ut over lokale oppsittere som ikke fikk ei eneste sild i sine egne garn.

Det måtte vel finnes en lov som forbød fiske etter sild i en så trang fjord, ble det uttalt. Hvis ikke, ville de lokale oppsitterne at Astafjord kommunestyre skulle ta opp saken til behandling, og sende krav til de rette myndigheter om at det skulle legges ned et forbud om notfiske etter sild i trange fjorder som indre Grovfjord. En sånn lov burde ha vært på plass for lenge siden, mente vedkommende bak uttalelsen i Harstad Tidende.

Tilbud om Grønland-fiske
Helge Hansen og Henry Nilsen, eierne av Grovfjord-båten Othelius Nilsen, hadde fått forespørsel fra Den Kongelige Grønlandske Handel i København om de var interesserte i å drive prøvefiske etter lodde ved Grønland. De hadde svart positivt på henvendelsen, men var avhengige av en større bevilgning for å gjennomføre turen. Aller først måtte man få gjennomført en planlagt forlengelse av skuta.

Othelius Nilsen var 120 fot, og ble overlevert fra Kaarbøs Mek. Verksted i Harstad på nest siste dag i desember 1960. Ny lengde ville bli 135 fot. Sommeren 1962 hadde man vært på fiske ved Island. Og der viste det seg fort at det var behov for større romkapasitet når fangsten skulle føres helt til Norge. Det fortalte rederne til lokalavisa i Harstad, og føyde til at de var svært tilfredse med både båt og utstyr.

Othelius Nilsen med loddelast. Bilde fra digitaltmuseum.no, ukjent fotograf.

Politikk-snakk
Fylkesutvalget i Troms hadde i et møte i oktober tilrådd at kommunene Astafjord og Skånland burde slås sammen fra 1. januar 1964. Flertallet i de to kommunene hadde derimot frarådd at sammenslåingen skulle skje før veien mellom Renså og Grov var ferdig, senere på 60-tallet. Fylkesutvalget sin mening var i overenstemmelse med den her i bloggen tidligere omtalte Schei-komitéen sin innstilling.

I samme måned uttalte avdelingsingeniøren i Veivesenet at det måtte bygges rundt tre kilometer vei, inkludert en 260 meter lang tunnel gjennom «et meget stygt terreng» ovenfor Balteskard. Veien var oppstukket, men ikke kostnadsberegnet. Derfor kunne man på det tidpunktet ikke si hvor mye penger som måtte bevilges for å knytte de to kommunene sammen. I tillegg kom brua over Straumen. Og den ville ikke bli noen billig affære. Sa avdelingsingeniøren i Veivesenet.

Ved det nå kommunale bygdeveianlegget fra Myklevoll til Helleren var det stillstand i arbeidet, etter at 12 mann hadde vært i virksomhet tidligere i 1962. Denne høsten hadde kommunen økt bevilgningen til anlegget, og man ventet på tilskudd fra Staten. Fortsatt ventet 2-3 kilometer på å bli stukket ut, på grunn av at kommunen og Veivesenet ikke var enige om trasé-valget. Muligens forbi Åsen og Marskar, hvis jeg ikke husker helt feil fra mine tidligere skriverier. Strekninga Helleren-Marskar var farbar, og skulle brøytes til vinteren.

Tallknusing
Folketallet i Astafjord kommune hadde vært stabilt ustabilt de siste årene, men var ventet å stige. Det sa en prognose fra Statistisk Sentralbyrå denne høsten. Ved siste folketelling var innbyggertallet 1.175. Man kalkulerte med at tallet ville være 1.179 i 1965. Mens man i 1980 regnet med at 1.241 mennesker ville ha sin adresse fra og med Stræte til og med Renså i nord, til fylkesgrensen mot Nordland i sør.

Tallknuserne meldte videre at 235 av 284 boliger i Astafjord kommune hadde innlagt vann, mens bare 45 av dem hadde eget bad med toalett. Industrien sysselsatte flest mennesker, med hele 139 inntekts-mottakere. Jordbruk og skogbruk hadde 86, og fiske og fangst hadde 69 inntekts-mottakere. 60 personer fikk sin inntekt innen samferdsel, mens 31 var inntekts-mottakere innen forretningsdrift. Totalt 499 personer var inntekts-mottakere i kommunen, mens 112 personer fikk utbetalt pensjon.

Nasjonalt
Jeg avslutter som jeg startet; med en nasjonal nyhet. I oktober 1962 sendte Phillips Petroleum et brev til norske myndigheter der de ba om tillatelse og eksklusive rettigheter til å lete etter olje i Nordsjøen. Selskapet ville ha lisens for de delene av Nordsjøen som lå på norsk territorium, og som muligens ville komme inn under norsk sokkel. Tilbudet ble sett på som et forsøk på å få eksklusive rettigheter, og for myndighetene var det ikke aktuelt å overlate hele sokkelen til ett selskap. Dersom områdene skulle åpnes for leting, måtte flere selskaper inn. Det år’net seg etter hvert, som vi vet.

Månedens mest populære
Den mest populære, mest solgte, låten i Norge denne måneden kom fra Elvis Presley. Låten «She’s Not You» toppet den offisielle norske salgsstatistikken VG-lista i hele oktober og halvveis inn i november. På tross av at Elvis var svært så opptatt med filminnspillinger i denne tida, var dette en av hans fire nummer én-låter her i landet i 1962. Her er «She’s Not You». Klikk på bildet under, og lytt.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta funnet hos nb.no (Harstad Tidende, Fremover, Nordlys), Wikipedia, og nrk.no.
Bildekilder under bildene.
Lyd fra YouTube/elvispresleyVEVO
.

Følg denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Legg igjen en kommentar