Jeg likte Chicago på 70-tallet. Bandet var et av mine tre store i det ti-året, sammen med Pink Floyd og Deep Purple. Klikk og les.

The Hollies sin versjon av «The Air That I Breathe» er min største Hollies-favoritt. Og en låt jeg fortsatt kan lytte på, 47 år etter at den ble utgitt. Klikk og les.

Som for så mange andre artister og band før midten av og midt på 60-tallet, var det radiohitlista Ti i Skuddet som presenterte meg også for The Hollies. Klikk og les.

Han leide Royal Albert Hall for å samle sine gatemusikant-kolleger til konsert, og han opptrådte på Wembley i selskap med Status Quo og Yes.

Amerikaneren Bobby Bare er ikke den artisten jeg har lyttet mest på opp gjennom årene. Men det er ikke hans skyld. Klikk og les.

Jeg har skrevet om musikken til Status Quo tidligere, og forlenger det innlegget med dette. Klikk og les.

Stevie Wonder var en svært ung mann da han debuterte i platebransjen. Og «Yester-Me, Yester-You, Yesterday» er min favoritt blant hans 60-tallslåter. Klikk og les.

Bandet var det aller første jeg spilte i, og her er litt mimring om musikk fra repertoaret vårt. Husker du dem? Klikk og les.

Jaaa, den har vi. Det er den blå som står der borte i stativet med nyheter. Sånn omtrent husker jeg samtalen. Klikk og les.

Al Jarreau har oppholdt seg mest i glemmeboka mi de siste par ti-årene. Det innrømmer jeg gjerne. Helt til jeg satte meg ned en formiddag for å mimre gjennom noen av platene mine. Klikk og les.