Båt for delvis druknet buss for 60 år siden

I dag hører man ofte at det settes inn buss for tog i områder av landet der man har sånne framkomstmidler til allmenn bruk. Tog, altså. 60 år tilbake i tid, for meg i gamle dager, måtte man i vår nærhet ta i bruk ei beslektet løsning da busspassasjerer fra hjembygda mi Grovfjord skulle på bytur til Narvik.

Under et besøk hos vår felles frisør før jul i 2023 traff jeg en trivelig kar og flere generasjoner sin skolelærer fra hjembygda. Selv om han er voksen nok til å ha vært også min generasjon sin lærer, er vi på samme nivå når vi prater sammen. Under samtalen kom han Gunnar inn på en hendelse jeg måtte innrømme at jeg såvidt husker. Og på hjemveien bestemte jeg meg for å finne ut mer om det som skjedde. Og sånt blir det blogginnlegg av.

Bildene i innlegget er hentet fra Nasjonalbiblioteket sine nettsider, fra lokalavisene Harstad Tidende og Fremover. Og viser busser fra Harstad Oppland Rutebil og Ofotens Bilruter. Innleggene fra begge avisene er brukt som kilde. Fordi jeg i januar 1964 var bare elleve år, og brydde meg mest om det som skjedde rundt meg i hjembygda. Og ikke husker detaljene i den smått dramatiske hendelsen. Men, som alltid foretrekker jeg å bruke mine egne ord.

Det hadde regnet i flere dager i starten på denne januar-måneden i Sør-Troms og Ofoten-området, skrev lokalavisene. Flere steder ble rammet av stengte veier på grunn av ras og utglidninger. Men et sted var utfordringen en annen. Stedet var Holmvann, eller Holmvatn som det står på kartene i dag. I dag er E10 gjennom området hevet og nyasfaltert. Den gangen gikk veien, riksvei 795, like over vannflata på det store Holmvatnet. Og vannet hadde tatt kontroll over omgivelsene denne dagen.

Dagen var en torsdag og datoen var 9. januar 1964. Sjåføren på bussen fra Grovfjord til Narvik denne morran sa til lokalavisa at han så at vannet sto høyt over veien, men han trodde ikke at det var så dypt. Han trodde feil. Etter noen meters kjøring sto vannet så høyt inne i bussen at motoren hadde sluknet. Eller druknet. Bussen sto fast midt ute i vannmassene, og veivesenet ble kontaktet. I ettertid ble vanndybden der bussen hadde havarert målt til en meter og tjue centimer.

Nødvendig utstyr måtte skaffes, blant annet robåter. Passasjerene i Grovfjord-bussen ventet tålmodig på å komme seg i land. Og ventetida ble på tre og en halv time. Muligens med føttene i høyt leie og knærne under haka. Og da robåtene med folk fra veivesenet som mannskap kom på plass, startet evakueringen. Passasjerene måtte klatre opp takluka, balansere bakover på takgrinda, forsiktig må vite. For så å klatre ned den anvendelige stigen datidas busser var utstyrt med.

I likhet med andre busser ble Grovfjord-bussen slept inn på tørt land av en av veivesenets vei-høvler. Med en robåt på hver side med veivesen-ansatte som navigatører og grøfte-observatører. Bussen slapp førstehjelp og munn mot munn-metoden. Man fikk start på den, og tøffingen til Ofotens Bilruter kunne fortsette sin spennende ferd mot Narvik. Antakelig med passasjerene ombord. Og snipp, snapp, snute…

Nei, forresten – avisene skrev ikke om passasjerene fikk nyte gratis kaffe og vafler på Øyjord-ferga. Men det hadde da vel gjort seg. Synes jeg.
Takk for at du ble med helt hit.

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.