Deep Purple, Mott The Hoople, Status Quo og Uriah Heep

Her er innlegg nummer fem i blogg-serien med utvalgte musikalske godbiter fra 70-tallet. Musikk du og jeg muligens ikke har øverst på spillelista i dag. Til dette innlegget har jeg plukket ut fire rock-låter fra 1974 fra fire britiske band. To fine rockballader fra Deep Purple og Uriah Heep. Og to freske rockere fra Three Dog Night og Status Quo.

Først ut er mitt favorittband i sjangeren i overgangen fra 60- til 70-tallet. Deep Purple traff meg med låter som Black Night i 1970, Strange Kind of Woman og ikke minst Fireball, begge fra 1971. Fra 1974-albumet Stormbringer har jeg hentet låten Holy Man. Albumet var deres niende, og har fått sitt eget innlegg her i bloggen. Låten ble skrevet av David Coverdale, Glenn Hughes og Jon Lord. Og den litt mystiske bønnen om hjelp framføres av Glenn Hughes. Her er Holy Man. Klikk og lytt.

Neste band ut er Mott The Hoople. Et band jeg ikke har lyttet så alt for mye til i nyere tid. Bandet fra vest i England hadde sin beste periode før midten av 70-tallet. Og albumet The Hoople fra våren 1974, som jeg har hentet en låt fra, ble deres mest populære her i Norge. Låten The Golden Age of Rock and Roll ble kjapt en favoritt i hybelleiligheten min i Harstad-byen,og bandet jeg var med å starte den vinteren i 1974 tok låten med på repertoaret.

The Golden Age of Rock and Roll kom ut som singelplate i en del land. Og havnet på lister på begge sider av Atlanteren, mest populær i Storbritannia. Låten ble skrevet av frontfigur og vokalist Ian Hunter som en slags motsats til Don McLean sin låt American Pie. Som handlet om «the day the music died», dagen da tre amerikanske rock and roll-artister omkom i en flystyrt. Blant dem Buddy Holly. Her er knappe tre og et halvt minutt The Golden Age of Rock and Roll. Fra Mott The Hoople. Som med låten påsto at rock and roll levde i beste velgående.

Status Quo ga ut sitt syvende album Quo våren 1974. Fra det albumet har jeg valgt den kjappe Fine Fine Fine. Låten ble skrevet av vokalist og gitarist Francis Rossi og bandets daværende keyboardist Bob Young. Albumet er beskrevet som bandets tyngste. Musikalsk sett, altså. Denne lettbeinte, fengende låten handler om ham som først hadde fått hjertesorg av henne som han etter hvert fikk det fint, fint, fint sammen med. Her er Fine Fine Fine.

Jeg avslutter dette innlegget med en av mine favorittballader levert av Uriah Heep. The Easy Road ble skrevet av bandmedlemmet Ken Hensley. Og var en av de ni låtene på bandets syvende album Wonderworld. Som kom ut sommeren 1974, og ble et av Uriah Heep sitt mest populære her i landet. Teksten handler blant annet om at vi i stedet for å tenke på det vi kunne ha hatt, heller bør konsentrere oss om det vi har rundt oss. Her er The Easy Road, en av de fineste rock-balladene fra 70-tallet. I mine ører, vel og merke.
Takk for at du ble med helt hit.

Låtfakta sjekket hos en.wikipedia.org
Lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.