Creedence Clearwater Revival og oss nordmenn

I dette innlegget har jeg tatt for meg et av mine favorittband fra slutten av 60-tallet og helt hitover i tid. Jeg har riktignok skrevet mange innlegg om Creedence Clearwater Revival i bloggen tidligere. Og sånn blir det med artister man har hatt høyt på favorittlista i mer enn 55 år. Man skal stelle pent med dem. I dette innlegget handler det om singel-låtene deres som ikke rakk helt opp salgsmessig i lille Norge.

Pop- og rockmusikken fra tidlig på 60-tallet hadde etter midten av tiåret endret seg gradvis fra beatmusikk og over i mer psykedelisk og pompøs retning. Og da var det nærmest en lykke å bli presentert for musikk som var basert på og utviklet fra klassisk rock og blues. Bandet som sto for presentasjonen var Creedence Clearwater Revival. Med tøft komp og John Fogertys tøffe stemme var de unike i sin stil i de fire årene mellom 1968 og 1972.

At Creedence var svært populære her i landet trenger man ikke tvile på. Det enorme platesalget er et bevis på at fan-skaren var stor. De siste fem av de syv studioalbumene til Creedence var i hver sine perioder i løpet av to og et halvt år blant de ti mest solgte i Norge i til sammen 112 uker. Mens åtte av låtene deres solgte til plassering innafor topp ti på singellista i hver sine perioder i løpet av to år og tre måneder, i til sammen 97 uker.

Mange av singelplatene bandet ga ut var imidlertid ikke å finne på den offisielle lista over de til enhver tid ti mest solgte singlene i Norge. Ofte fordi låtene ikke ble gitt ut her. I dette innlegget kan du lytte til noen av låtene som ble det. De første tre singelplatene til Creedence kom ikke ut her i landet da de ble gitt ut i 1968. Låtene var Porterville, Suzie Q og I Put a Spell On You. Førstnevnte var en låt John Fogerty skrev til bandet i 1967 mens bandet enda het The Gollywogs. De to sistnevnte var coverlåter skrevet i 1957 og 1956.

De to første singlene Creedence ga ut her i landet i 1969 var Proud Mary med Born on the Bayou som bakside, og Bad Moon Rising med Lodi som baksidelåt. Begge singlene oppnådde fine plasseringer på topp ti-lista til VG. Den neste singelen var låten Green River. Den rakk ikke helt opp til det gode selskap i Norge. Her er den, klikk og lytt.

Samme år kom singelen Down on the Corner med Fortunate Son som likestilt a-side. I likhet med Green River landet førstnevnte høyt på listene på begge sider av Atlanteren. Men ikke her i landet. Her er Down on the Corner, med historia om vaskebrett- og baljebass-bandet Willy and the Poor Boys. Fra albumet med samme navn som det bandet. Her er to minutter og førti-én sekunder Down on the Corner.

Også neste singel ut kom med to likestilte a-sider. Noe som gjorde at salget av begge ble registrert. Travelin’ Band havnet godt innafor topp ti på salgslista her i landet i 1970. Mens den fine Who’ll Stop the Rain ikke rakk opp som selvstendig låt. Låten har alltid vært en av mine største Creedence-favoritter. Her er den.

Enda en singel ble utgitt med to likestilte a-sider. Up Around the Bend ble en stor internasjonal hit i 1970, og fikk 13 uker på topp ti-lista her i landet. Mens Run Through the Jungle, låten på andre sida ikke ble like populær hos platekjøperne. Det året fikk Creedence to låter til på topp ti-lista her i landet. Låtene var de likestilte a-sidene Lookin’ Out My Back Door og Long As I Can See the Light. Med til sammen 30 uker på topp ti-lista. Her er Run Through the Jungle.

I januar 1971 kom en av bandets mest populære låter, hit-singelen Have You Ever Seen the Rain med Hey Tonight som bakside. Begge kom fra albumet Pendulum som ble Creedence sitt mest populære i Norge. I juli 1971 kom singelen Sweet Hitch-Hiker, deres nest siste. Også den en topp ti-låt i Norge, fra deres siste album Mardi Gras. Bandet knirket i sømmene, og storebror Tom Fogerty hadde allerede forlatt Creedence da Sweet Hitch-Hiker ble spilt inn.

Someday Never Comes var den aller siste singelen Creedence Clearwater Revival ga ut i den aktive delen av karrieren. Også denne kom fra Mardi Gras. For meg gir låten tanker og minner om helt andre ting enn det daglige. Someday Never Comes kom ut i mai 1972, men heller ikke den rakk opp til topp ti-lista her i landet. Låten fikk imidlertid gode kritikker som en sterk låt med en svært god tekst og god vokal.

Senere i 1972 ga folkene rundt bandet på nytt ut singelen I Put a Spell on You som ikke kom ut i Norge i 1968. Låten kom fra Creedence sitt debutalbum fra sommeren 1968, med tittel som bandnavnet. Deres versjon var aldri så lite snillere enn originalen til Screamin’ Jay Hawkins fra 1956. Og denne gangen kunne vi nordmenn kjøpe Creedence sin i platebutikken.

Låten er et fint minne om et av rock-historiens største band. Og den har vokst seg til en enda større favorittlåt hos meg i de fem tiårene etter. Nordmenn generelt kjøpte den ikke nok til topp ti-plassering i 1972. Det gjorde bare nederlenderne.
Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos discogs.com, vglista.no og norwegiancharts.com
Bilde og lyd fra YouTube

Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.