Om et mulig samfunnshus, ei varmere kirke, husleie, og litt til fra desember 1961

Fra min tid i reklamefaget har jeg lært å ikke bruke vinterbilder om sommeren, av psykologiske hensyn. Derfor har jeg her valgt flyfotoet av Yttervågen i Grov som mimre-bilde. Med datidas Grovfjord Mek. Verksted til høyre for midten, og E.M. Hansen Slip & Båtbyggeri til venstre. Her ligger blant andre båtene «Folkvang», «Bauta» og «Svanen» ankret opp. Bildet er fra digitaltmuseum.no, fotograf er AS Norrønafly.

Apropos båter; tidlig i denne måneden gikk snurperen «Spjutvik» på grunn utenfor Bodø, med sildefangst ombord. Båten gikk ned, men hele mannskapet på 20 ble reddet. Slik gikk det ikke da banklinebåten «Peder Vinje» fra Dyrøy fire uker tidligere ble sporløst borte på Nordkappbanken. Ingen av mannskapet på 14 overlevde, og 30 barn ble farløse. Hele dette året mistet 32 nordmenn livet på havet.

Forliset til «Peder Vinje» er en av hendelsene jeg husker godt fra nyheter, og fra de voksne sine samtaler i den tida. Båter og sjøfolk var en del av oppveksten, og Dyrøy var ikke alt for langt borte. Til dette innlegget har min nysgjerrighet for nære hendelser i barndommen igjen gravd i lokalaviser og andre medier. Og det jeg fant fra desember 1961 – en måned der det meste handlet om politikk – deler jeg med deg.

Hjemme igjen
Ordfører Peder Ellefsen hadde kommet hjem fra Oslo-turen jeg nevnte i november-innlegget. I møter med stortingsmenn fra Troms fylke, veidirektoratet, rikstrygdeverket og andre etater hadde han diskutert økonomien i oppgaver kommunen hadde foran seg. Etter turen hadde han stor tro på at penger ville komme til både det ene og det andre. Spesielt til den halvferdige brua over elva på Helleren.

Fylkets myndigheter hadde besluttet å legge veien fra Renså til Grov med bru over Straumen, i stedet for rundt fjorden. Veien fra Myklevoll via Marskar, Laberg og til Helleren ble dermed kommunal. Rest-arbeidet, som brua på Helleren, måtte dermed belastes kommunebudsjettet. Fylket hadde satt kommunen i en ikke forberedt knipe, og derfor dro ordføreren til Oslo for å rette opp i uretten.

Valg i kommunestyret
To dager før julaften hadde Astafjord kommunestyre sitt siste møte dette året. Som også var det aller første i det nyåpnede helsehuset i Grov. På møteplanen sto valget av ordfører i kommunen for de neste to årene. Peder Ellefsen ble gjenvalgt mot to stemmer. Også varaordfører Tormod Krokmyrdal ble gjenvalgt, mot to blanke stemmer. Ellers ble det valgt formenn og medlemmer til nemnder og utvalg.

Ole Balteskard ble valgt som formann i branntakstnemnda, mens Simon Kildal ble gjenvalgt som formann i likningsnemnda. I overlikningsnemnda ble Enok Andersen gjenvalgt til å betjene formannsklubba, mens i friluftsnemnda ble Albert Sjøvoll gjenvalgt som formann. Også i dyrevernsnemnda ble det gjenvalg med Hilmar Bendiktsen som formann. Mens forsorgs-styret fortsatt skulle ledes av Lars H. Sletta.

Ordfører Peder Ellefsen sittende i midten, med noen av kommunestyrerepresentantene i Astafjord, i 1960-1962. Bilde fra digitaltmuseum.no, ukjent fotograf.

Skremmende husleie?
I samme kommunestyremøte skulle man fastsette husleien for de to leilighetene i helsehuset i Grov. Ordføreren orienterte om formannskapet sin innstilling, der man hadde tatt hensyn til at de som bodde i leilighetene var ansatte i kommunen. Den ene var ei lærerinne ved Grov skole, den andre var herredskassereren. Formannskapets forslag var 100 kroner måneden for leiligheten, og 75 kroner måneden for hybelleiligheten. Husleien inkluderte varmt og kaldt vann, mens strøm til lys og oppvarming kom i tillegg.

En representant mente at 75 kroner for hybelleiligheten var svært mye sett i forhold til størrelsen og leien på 100 kroner for leiligheten. Han foreslo derfor 65 kroner. Og påpekte at man burde gjøre det man kunne for å beholde lærerne i kommunen. Ordføreren minnet om at forskjellen på leilighetene var at den største hadde to soverom, mens den minste hadde ett. Skoleinspektør Peder Dyrstad mente at hybelleiligheten var stor nok til å huse et ektepar, og at leien på 75 kroner derfor var forsvarlig. Formannskapets forslag ble vedtatt av kommunestyret.

Samfunnshus i Tovik?
En lokalavis kalte det grendehus, mens den andre brukte begrepet samfunnshus om planene om et nytt og bedre bygg til sånne aktiviteter. Som jeg har skrevet om tidligere hadde en rekke foreninger i den delen av Astafjord kommune som besto av bygdene fra Fornes til og med Renså, tatt tak i planene om å få på plass et skikkelig hus i Tovik for alle slags aktiviteter. Også med to-tre kommunale kontorer, etter behov.

Astafjord kommunestyre behandlet i siste møte i 1961 en søknad fra arbeidsutvalget for bygget, der man gjerne ville ha dekket en del av arkitektutgiftene på 1.500 kroner. Kommunen hadde imidlertid ikke satt av penger til den slags på 1961-budsjettet, men lovte likevel å gi et tilskudd til utgiftene så snart 1962-budsjettet var opplest og vedtatt. Og så fort planene ble noe mer enn planer.

Varmere kirke i Tovik
Tovik menighetsråd var i gang med arbeidet med å få installert elektrisk varmeanlegg i Tovik kirke. Man hadde fått innvilget en søknad om 10.000 kroner fra kirkefondet i Trondenes, mens anbudet på installasjonen var 13.198 kroner. Dermed søkte man Astafjord og Skånland kommuner om dekning av det overskytende. Og i førstnevnte kommunestyre oppsto en lengre debatt, fram og tilbake og hit og dit. Det hele endte med et enstemmig vedtak som sa at Astafjord kommunestyre stilte seg bak ei varmere kirke (mine ord), og ville dekke sin andel.

Tovik kirke. Bilde fra kirkesøk.no, fotograf Torhild Granhaug.

Gjenåpnet legekontor
Distriktslegen hadde ikke hatt kontordager i Tovik på lenge. Det fortalte lokalavisa fra nærbyen på andre sida av Vågsfjorden. Årsaken var at kontoret ikke tilfredsstilte nye krav, og at utstyret var mangelfullt. I desember hadde det imidlertid skjedd ting. Kontoret var nyoppusset og nymalt, og manglede utstyr var på plass. Tovik sanitetsforening hadde skaffet et låsbart skap.

Mange av pasientene på Tovik-kontoret – bosatt fra og med Renså og østover mot Fornes – tilhørte Astafjord kommune. Derfor hadde den kommunen bidratt med et bord med låsbar skuff fra Renså skole, og en kontorstol fra Grov skole. Her passer det å minne om at Tovik i denne tida lå i Skånland kommune, «skulder mot skulder» mot grensen mellom de to kommunene.

Julefeiring
De fire butikkene og de to verkstedene i Grovfjord annonserte sine tjenester før jul også i 1961. I tillegg til å ønske sine kunder og forbindelser både god jul og et godt nytt år. Noen av dem i Narvik-avisa Fremover, de øvrige i Harstad Tidende. Vår lille familie på fire, to barn og to voksne, feiret dette året jula i leiligheten i andre etasje på samvirkelaget på Moa. Og så ble det helt sikkert arrangert juletrefest for oss unger også dette året. Med nisse og godteposer og alt som fulgte med.

Januar i august
Du har nå lest siste innlegg med månedlige hendelser fra året 1961. Jeg har imidlertid ingen planer om å la være å grave i det som skjedde blant oss og rundt oss i den tida jeg var høvelig samfunns-uinteressert. I skrivende stund er vi på vei inn i sommeren og for meg selvpålagt historieferie. Men, fra august kan du lese om januar 1962, som første måned ut i serien med månedlige hendelser fra det året. Før den tid kan det imidlertid fort dukke opp innlegg her om andre hendelser. Følg med på Facebook-sida til bloggen – du finner linken til den under dette innlegget.

Forresten; visste du at året 1961 var det første rotasjons-symmetriske siden 1881? Et rotasjons-symmetrisk tall er et tall som blir det samme om du snur det opp/ned. Man lærer så lenge man leverer.

Takk for at du ble med helt hit.

Fakta sjekket hos nb.no (Harstad Tidende og Fremover), og Wikipedia
Bildekilder under bildene

Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!

Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.

Legg igjen en kommentar