Når musikksmaken er rund som baken går man seg ikke fast i en bestemt musikkstil. I tillegg, som tidligere utøvende, har jeg sansen for å akseptere og også like musikk fra mange årtier og mange musikkstiler. I dette innlegget har jeg tatt fram tre av artistene; Patsy Cline, Kiki Dee og Sade, tre jenter jeg «møtte» første gang i hvert sitt ti-år.
Da Patsy Cline døde våren 1963, bare 30 år gammel, var jeg bare elleve. Musikken hennes fikk jeg derfor ikke med meg før i ettertid. Mine foreldre hadde ikke plater med henne i samlingen sin, og om hun ble spilt på norsk radio fikk ikke jeg musikken med meg. Hennes internasjonale gjennombrudd kom vinteren 1961 med låten «I Fall to Pieces». Samme høst ga hun ut «Crazy», som ga henne en ny, internasjonal hit.
Låten «Crazy» ble skrevet av Willie Nelson, som slet litt på den tida, og ikke ga ut låten selv før på sitt debutalbum høsten 1962. Han ville gjerne at en annen artist skulle gi ut låten før det, men slet med å få respons på sitt ønske. Patsy Cline ble gjort oppmerksom på «Crazy» fra en annen låtskriver. Hun likte den, og spilte den inn. Låten ble gitt ut som singelplate fra hennes andre og nest siste studioalbum.
Vi nordmenn kjøpte ikke musikken til Patsy Cline i store nok mengder til at den er registrert på VG-lista. Ikke før i 1995 da samlealbumet «Hennes største hits» ble gitt ut her i landet, og tøtsjet innom topp 10 på den nevnte lista. Albumet var en norsk variant av et opprinnelig samlealbum gitt i i USA i 1967. I mitt hode lukter det litt svidd av sånne utgivelser. Nok om det.
Her er Patsy Cline og hennes «Crazy», som handler om…brusten kjærlighet. Klikk og lytt.
Kiki Dee har jeg skrevet mye om i denne bloggen, som min største, britiske, kvinnelige blue eyed soul-artist. Jeg oppdaget henne midt på 70-tallet, ved en tilfeldighet, gjennom et album i platebaren i radio-/TV-forretninga jeg jobbet i den gangen. Albumet var «Loving & Free», et album stappet med fine låter skrevet av henne selv, Elton John, Jackson Browne og andre kjente folk med den slags som yrke.
Til dette innlegget har jeg valgt ut låten «Amoureuse», som ble skrevet og gitt ut på plate av den franske artisten Véronique Sanson våren 1972. Kiki Dee ga ut låten med engelsk tekst sommeren 1973, og fikk en hit med den i hjemlandet. Albumet den kom fra rakk ikke opp på listene her i landet. Jeg var muligens alene om å like albumet, eller?
Her er Kiki Dee og hennes «Amoureuse», en låt som starter i det stille, med ei mektig avslutning. Og som handler om…lengtende kjærlighet.
Sommeren 1984 kom studioalbumet «Diamond Life» fra det britiske bandet Sade. Vokalisten i bandet er nigeriansk-britiske Helen Folasade Adu, med artistnavnet Sade Adu. Bandet ble dannet i London i 1982, og fikk navnet Sade etter vokalisten sin. «Diamond Life», som var bandets debutalbum, ble svært så populært internasjonalt – på begge sider av Atlanteren – og ble et nummer én-album i flere land i Europa.
Så langt i karrieren har bandet gitt ut seks studioalbum, og samtlige har havnet på internasjonale topp ti-lister. Fire av albumene har solgt til topp ti-plasseringer også her i landet. I platehylla mi står to av dem, et av dem er «Diamond Life». Fra albumet har jeg valgt «Smooth Operator», en favoritt i mine musikkører. En tilbakelent låt, som ble en favoritt i mine musikkører den gang på 80-tallet, og fortsatt er det.
«Smooth Operator» ble skrevet av Sade Adu og låtskriver og musiker Raymond St. John. Låten kom ut som singelplate, og ble en internasjonal topp ti-hit for bandet. Den handler om en kar med et utsvevende liv, som legger bak seg en rekke knuste damehjerter på sin ferd rundt omkring. En låt som handler om…brusten kjærlighet. Her er «Smooth Operator» fra bandet Sade. Klikk og nyt.
Fakta sjekket hos en.wikipedia.org og songfacts.com
Coverbilder fra discogs.com
Lyd fra YouTube
Følg eller lik denne bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg denne bloggen på e-post, slik:
Klikk på «abonner» i det hvite feltet nede til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får nye innlegg på e-post når de legges ut.
Tore Toresens Univers 