Jeg har skrevet tidligere om livet rundt oss og blant oss i 1964. Men ikke detaljert om det som skjedde i vintermånedene januar og februar. Siden jeg var bare 11 år den vinteren må jeg ta lokalavisene til hjelp for å tilfredsstille min nysgjerrighet om livet i gamle dager. Og her deler jeg med deg det avisene skrev fra hjembygda Grovfjord og fra bygdene rundt oss. Pluss litt fra den store verdenen utenfor.
Kommunesammenslåingen mellom Astafjord og Skånland kommune har fått sitt eget innlegg her i bloggen og i Årbok for Skånland. Sammenslåingen var bare én av veldig mange sånne, da rundt en fjerdedel av små, norske kommuner hadde blitt slått sammen med en annen da vi gikk inn i det nye året. Du finner det nevnte innlegget bak linken under dette.
Utfordrende vær
Skuddåret 1964 startet med store mengder regn og kuling i regionen vår. I ettertid skrev avisene at man sjelden hadde opplevd et årsskifte med så høye temperaturer og så mye våt nedbør. Langs hele kysten av Nord-Norge raste nord-vest storm. Med avrevne hus- og fjøstak, med naust og brygger slengt på havet, med innstilte båtruter og strømbrudd i fleng. Veivesenet, buss-selskap og bilister hadde hatt alvorlige problemer.
Flere veier ble stengt på grunn av ras, utglidninger og flom. Nedenfor turiststasjonen ved Holmvann sto vannet høyt over veibanen på formiddagen torsdag 9. januar. Og da rutebussen fra Grovfjord til Narvik skulle passere stedet, ble den stående delvis under vann etter noen meters kjøring. Den hendelsen fikk sitt eget innlegg i bloggen tidligere i vinter. Du kan lese det ved å klikke på linken under musikken nederst.
Lavtrykkene sto i kø denne januarmåneden. De første ukene med mildvær og høy temperatur, og i slutten av januar kom snøen. De første dagene i februar skrev avisene om kraftig snøvær i Sør-Troms og Ofoten, og i regionen utenfor. Med stengte veier, snøras og andre utfordrende hendelser.
Brann på Sandstrand
Heldigvis oppholdt ingen seg i bygget da forretningsgården til Roger Hansen brant ned natt til onsdag 26. februar i 1964. Man fikk ikke hentet ut noe i bygget, som sto like nord for det daværende teglverket. En nabo oppdaget brannen og fikk ringt brannvesenet på Evenskjer. Men etter to timer lå gården som en rykende ruin. Heldigvis var det vindstille den natta, og nabohusene fikk ingen skader.
Hadde ikke naboen forlatt senga en tur den natta kunne gården ha brent ned uten at noen hadde oppdaget det før på morran, konkluderte man. Eieren hadde nylig overtatt forretninga, og var selv i Vesterålen. Gården var modernisert og ominnredet, og var fullverdiforsikret. Det var imidlertid ikke den forholdsvis store varebeholdninga. Og eieren regnet med å få et stort tap.
Småplukk
I midten av februar fortalte Harstad Tidende om tre unge damer og to unge herrer fra Sandstrand som hadde troppet opp i redaksjonen for å avlevere 45 kroner til Trastad Gård. Pengene hadde de fem elleve-åringene i foreningen Det Gode Formål skaffet til veie ved å arrangere tombola. Norges Bank sin pengekalkulator forteller at de 45 innsamlede kronene i 2023-verdi utgjør knappe 605 kroner.
Astafjord hadde til nå vært underlagt Ibestad prestegjeld. Fra nyttår fikk bygda en ny prest å forholde seg til da Skånland prestegjeld tok over de kirkelige arrangementene i skolekapellet i Grov og i Tovik kirke. Skånland trygdekasse tok over styringen av pengesekken for de som hadde med dem å gjøre. Med fast kontortid i tre og en halv time hver eneste onsdag. På Helsehuset.
Debatten om hvor ungdomsskolen i Skånland skulle ligge gikk for fullt kommunestyret; Evenskjer eller Sandstrand. Gjennom flere leserinnlegg i avisene sa mange sin mening om beliggenhet, om hvor og hvorfor. Mens på nordnorsk plan gikk debatten om en eventuell Nord-Norsk Yrkeslærerskole, og om hvor den eventuelt burde plasseres. Fra Harstad-hold var man klare på at byen var perfekt med sin beliggenhet midt i landsdelen. Jada, neida.
I nabobygda Tovik ble det invitert til fest på ungdomshuset den midterste lørdagen i januar. Musikken kom fra Ramsund, fra en trio som kalte seg Ramsund Trio. Om festdeltakere kom fra Grovfjord med kronglete veiforbindelse på den tida, vites ikke. Ellers skrev lokalavisa om idrettslaget Santor som var i gang med planleggingen for kjøp av området der fotballbanen lå. På selveste Rensåhøgda.
Båter og bruer
På Forra slipp på andre sida av fjellene bygget man flotte trebåter. Og denne vinteren var man i full gang med en 85 fot lang fiskebåt til Grovfjord-rederen Helge Hansen. Mens E. M. Hansens Båtbyggeri i Grov var på avslutnings-stadiet med ombyggingen av fangstskuta Venus fra Tromsø, og en båt til en reder fra Sørvær. Og etter disse hadde man et håp om flere oppdrag for de 20 ansatte.
Entreprenøren som var i gang med byggingen av Rombaksbrua, unnskyld – Rombaksbroen, fortalte første dag i februar at byggverket ville være klart til åpning i september 1964. Prislappen på broen som skulle gjøre veien til Narvik enklere for grovfjordinger og andre ville være på rundt 14 millioner kroner. To millioner mer enn man hadde budsjettert med. Noe som hadde ført til et møte i Oslo noen dager tidligere for å få finansiert overforbruket.
Midt i januar kom nyheten om at Tjeldsundbrua, unnskyld – Tjeldsundbroen, ville få en seilingshøyde på 41 meter. En meter høyere enn først planlagt. En meter som kostet cirka 350 tusen 1964-kroner. Bakgrunnen var ei «underretning» fra Fiskeridepartementet om at «den minste frie høyde for broen skal være 41 meter over vårjevndøgn spring høyvann». Det hele skulle godkjennes av havnedirektøren og veidirektøren, før man måtte begynne fra skrætsj med nye detalj-tegninger.
Veibygging
Den helt nye dumpersen på avisbildet over imponerte med sin størrelse da den, som den ene av to helt like ble satt på land i Sildevika i Grovfjord en mandag i slutten av februar. Fra en landgangspram fra marinen ble de to sammen med annet moderne utstyr kjørt inn på det tørre. For å bli satt inn i jobben med veien mellom Grov og Renså. Med tunnelen ovenfor Balteskard som sitt arbeidsområde. Rundt 50 mann var på dette tidspunktet i gang med veibygginga.
Sport
Vinter-OL i Innsbruck i Østerrike ble arrangert fra 29. januar til og med 9. februar 1964, som det niende i rekken. Lokalavisene fungerte i den tida som fullverdige riksaviser, og var derfor stappet med stoff fra arrangementet. Jeg har tidligere fortalt om året 1964 og sportsinteressen til oss unger på Moa. Og om hvordan vi satt klistret til radioen under OL og andre sporty arrangementer.
Også i Innsbruck slet man med mildvær og regn, og varm vind som smeltet snøen i langrennsløypene. 36 nasjoner deltok, og Norge kom på tredjeplass på medaljestatistikken. Med tre gull, seks sølv og seks bronse. Knut Johannesen vant gull på 5.000 meter skøyter, Tormod Knutsen vant gull i kombinert, og Toralf Engan vant gull i hopprenn, stor bakke. Beste nasjon i lekene ble datidas store union i øst.
Vekkelses-aktivitet
Det frikirkelige trossamfunnet Maran Ata ble etablert i Norge i 1958/1959 av Aage Samuelsen. Det sier Wikipedia. Lokalavisene bugnet vinteren 1964 av annonser for ukentlige vekkelsesmøter på søndager flere steder i regionen rundt oss. Om Aage var med på møtene vet jeg ikke. Heller ikke om Maran Ata var på besøk i Grovfjord, Tovik eller på Sandstrand. Fordi jeg ikke har funnet annonser for møter på de stedene.
Maran Ata kan imidlertid ha kjørt gjennom Grovfjord en eller annen gang på 60-tallet. Det utsagnet baserer jeg på ei lita, sann eller usann historie jeg og flere med meg fikk med oss. En minibuss med passasjerer skal ha stoppet en voksen mann et eller annet sted på veien innerst i Grovfjord. Han ble spurt om dette var veien til Grovfjord. Mannen bekreftet det, og spurte: – Ka dokker e’ slags folk? – Vi er Maran Ata, var svaret han fikk. – Næææi, dokker ska’ bære snu. Vi har tatera nok i Grovfjord! Svarte mannen.
Musikk
Litt musikk må til. Mest populære i Norge vinteren 1964 var The Beatles. Som også var i ferd med å bli mine favoritter, som nyfrelst popmusikk-liker. Og en av dem som gjorde meg nysgjerrig var Grovfjords største Beatles-tilhenger, han Alf i Åsen. Som på trappa på Samvirkelaget fortalte meg om dem med stor entusiasme, og om Beatles-samlinga si av singelplater og annet stæsj.
Her er I Want To Hold Your Hand. Den mest populære og mest solgte singelplata i Norge for 60 år siden, da februar var på vei til å gå over. Takk for at du hang med helt hit.
Fakta sjekket hos nb.no/Harstad Tidende og Fremover
Lyd fra YouTube
Følg bloggen på Facebook: KLIKK HER!
Følg bloggen på e-post:
Klikk på plusstegnet i det hvite Følg meg-symbolet som ruller til høyre på skjermen. Legg inn e-postadressen din, og du får en e-post med link til nye innlegg som legges ut.
Tore Toresens Univers 
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.